Skriftlig spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1323 (2008-2009)
Innlevert: 11.06.2009
Sendt: 11.06.2009
Besvart: 18.06.2009 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): I Lofoten ligger store deler av fjorårets produksjon av tørr- og saltfisk fremdeles på lager. Årsakene er sammensatte, men finanskrisen har vært en utløsende faktor. Regjeringens tiltak for å hjelpe fiskerisektoren gjennom en tøff periode kom først etter press fra næringen og Høyre, og det er grunn til å stille spørsmålet om tiltakene er tilstrekkelige.
Hva vil fiskeriministeren gjøre for å bidra til å lette situasjonen for aktørene innen tørr- og saltfisk?

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: Selv om det stadig meldes om eksportrekorder for norsk sjømat, så står deler av fiskerinæringen overfor store utfordringer. Dette gjelder særlig produsenter av saltfisk som har erfart at fallende markedspriser, relativt høye minstepriser, lager av fisk kjøpt inn til høye priser, krav om lange kredittider fra kunder mv. har lagt et stort press på driftskreditten. For tørrfisk har utvikling vært noe annerledes i det omsetningen har vært større volummessig hittil i år enn i fjor på samme tid. Årets priser er imidlertid lavere enn i fjor. Hittil i år er tørrfiskproduksjonen større enn normalt, og det hersker usikkerhet mht omsetningssituasjonen i den viktige perioden etter sommerferien og utover høsten.

Denne situasjonsbeskrivelsen må suppleres med data fra de aktuelle markedene. Undersøkelser viser at konsumet av klippfisk i vårt viktigste marked – Portugal – ikke er nevneverdig redusert. Portugisernes konsum dekkes nå i større grad enn tidligere av rimeligere torsk fra Island og Russland. Begge land kan vise til en gunstigere valutautvikling og til økte torskekvoter. Dette er utslagsgivende faktorer som, sammen med finanskrisen, har bidratt til dagens situasjon.

Regjeringen har hatt, og vil fortsatt ha, en nær og fortløpende dialog med næringen og næringens organisasjoner mht. hvilke virkemidler det er eller vil være behov for, herunder om behov for eventuelle ytterligere likviditetsordninger.

Regjeringen har siden i fjor høst fremmet en rekke tiltak som har bidratt til å bedre situasjonen for norsk næringsliv. Foruten generelle næringsrettede tiltak er det fremmet flere tiltak direkte rettet mot fiskerinæringen.

Stortinget ga i desember 2008 regjeringen fullmakt til å utvide rammen for Alminnelig garantiordning under Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) med inntil

50 milliarder kroner, til 110 milliarder kroner. Regjeringen vedtok deretter i statsråd å utvide rammen til 80 milliarder kroner. En utvidelse av rammen for Alminnelig garantiordning vil ha betydning for norsk fiskerinæring gjennom den kortsiktige kredittforsikringen som tilbys av GIEKs datterselskap GIEK Kredittforsikring (GK).

For å bedre situasjonen for fiskerinæringen ble det i forbindelse med behandlingen av regjeringens tiltakspakke etablert en egen garantiordning for førstehåndsomsetningen av fisk, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009). Dette innebærer at den garantiordningen som Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag har hos Innovasjon Norge er blitt utvidet ved at staten bidrar med inntil 525 millioner kroner i garantier for å sikre førstehåndsomsetningen av fisk.

Den 4. juni i år vedtok Stortinget at 97,5 millioner kroner av denne garantirammen også kan benyttes til garanti for driftskreditt til fiskerinæringa generelt.

Videre er det bevilget midler til å gjennomføre en ekstraordinær markedsinnsats for torsk. Senest 21. mars i år økte Fiskeri- og kystdepartementet midlene til slik markedsføring med 5 millioner kroner slik at den samlede bevilgningen da utgjorde

16,5 millioner. Gjennom revidert nasjonalbudsjett for 2009 har Regjeringen i tillegg foreslått satt av 19 millioner kroner til føringstilskudd og markedsføringstiltak, hvorav

9 millioner kroner er avsatt til markedsføring.

Ut over dette har Eksportutvalget for fisk, Norges Råfisklag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag avsatt midler til slik ekstraordinær markedsføring og det er per dato bevilget totalt 43 millioner kroner til dette formål. Eksportutvalgets ordinære markedsføringsbudsjett rettet mot torskesektoren er i 2009 på om lag 40 millioner.

I budsjettet for 2009 økte regjeringen bevilgningen til føringstilskudd og mottaksstasjoner med 9,1 millioner kroner. Godt fungerende mottaksstasjoner er viktig for å avvikle fisket mest mulig normalt langs kysten, og økt bruk av føringstilskudd er et viktig bidrag for å få dette til.

Regjeringen har i år gitt Innovasjon Norge betydelige økte rammer, bl.a. til lavrisikolån og innovasjonslån, senest gjennom revidert nasjonalbudsjett som etter alt å dømme blir vedtatt 19. ds.

Også andre, mer generelle tiltak, som for eksempel endringer i permitteringsregler og tiltak for å styrke utlånsevnen til bankene, vil kunne komme fiskeri- og havbruksnæringen til gode.

Det er i denne sammenheng også verdt å merke seg at fiskerfradraget som i 2005 var på 80 000 kroner nå i 2009 er økt til 150 000 kroner.

Regjeringen vil, som nevnt, følge utviklingen nøye i tiden fremover. Jeg får fortløpende innspill fra enkeltaktører og næringsorganisasjoner. Jeg har oppnevnt en ekstern rådgivende ekspertgruppe bestående av representanter fra næringen, forskningen og virkemiddelapparatet, samt bank- og finansmiljøer. Denne gruppen hadde sitt siste møte 20. mai og neste møte blir avholdt 11. august. Samlet sett gir dette meg et godt grunnlag for å vurdere og til å foreslå eventuelle nye tiltak for å dempe konsekvensene av den aktuelle krisen.