Skriftlig spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1328 (2008-2009)
Innlevert: 11.06.2009
Sendt: 12.06.2009
Besvart: 22.06.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): I Dagbladet 11. juni avviser Finansministeren Høyres forslag om for fremtiden å slette klimakvoter fremfor å selge dem, eller bruke pengene fra salg til andre klimareduserende tiltak. Statsråden sier: "Hvis jeg hadde hatt 1,3 mrd kr mer å bruke på miljøtiltak, ville jeg brukt det på noe annet enn å slette kvoter.”
Hvilke andre tiltak sitter statsråden på, som kan fjerne like mye CO2 fra atmosfæren i 2009/2010, for en så lav kostnad som 1,3 mrd kroner?

Begrunnelse

Mengden kvoter som det er budsjettert med salg i 2009 er på 13,5 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Dette tilsvarer om lag ¼ av Norges årlige klimagassutslipp eller om lag 9 år med full drift ved Energiverk Mongstad uten CO2-håndtering. Klimakvotene skal selges inn i EUs klimakvotehandelssystem (ETS). Miljøeffekten av et slikt kvotesalg er ikke drøftet i Budsjettet. Det norske slaget av klimakvoter vil ha som direkte konsekvens at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er omfattet av kvotesystemet vil øke med 13,5 mill. tonn CO2-ekvivalenter i forhold til om Regjeringen hadde valgt å slette kvotene fremfor å selge dem. Finansdepartementet har bekreftet dette i svar på spørsmål fra Høyre, der departementet svarer:

"Dersom slettingen i alternativt skulle komme i tillegg til den allerede varslede overoppfyllelsen, ville dette innebære en reduksjon i klimagassutslipp på 13,5 mill. tonn."

Det Regjeringen gjør er et misbruk av det unntaket Norge har fått fra kvotedirektivets krav om at 90 % av kvotene skal tildeles gratis til bedriftene. Norge har fått anledning til å slippe gratistildeling til offshore sektoren. Likevel har Norge utstedt et antall kvoter som om offshore sektoren skulle få gratistildeling. Det gjør at regjeringen sitter på en mengde kvoter som de aldri har trengt, og som de har fått ved et smart grep, og som de nå bruker for å tjene penger på klimaets bekostning.
Regjeringens beslutning for 2009 har hatt bred tilslutning. Jeg utfordrer derfor Finansministeren på å se fremover. Det forslaget Høyre reiser handler om 2010, hvor man kan velge å fortsette salget slik at andre land kan øke sine utslipp, eller vi kan slette kvoter og dermed bidra til lavere utslipp - alternativt bruke pengene til andre utslippsreduserende tiltak.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Jeg vil begynne med å vise til St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk og klimaforliket, som det var enighet om i Stortinget 17. januar 2008. I dette forliket ble et bredt flertall enig om å overoppfylle Kyotoprotokollen med 10 pst., dvs. om lag 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Det vil si at overoppfyllelsen for Kyoto-perioden har bred tilslutning i Stortinget.

I budsjettdokumentene har jeg flere ganger presentert den overordnede strategien som er valgt når det gjelder kvotesalg og -kjøp. Vi vil oppfylle og overoppfylle Kyoto-avtalen ved en kombinasjon av virkemidler som gir nasjonale utslippsreduksjoner, tildeling av få kvoter inn i EUs kvotesystem og kjøp av kvoter gjennom Kyoto-mekanismene. Jeg viser til Revidert nasjonalbudsjett 2009 for en nærmere gjennomgang.

Representanten Jan Tore Sanner spør hvorfor vi ikke skal overoppfylle enda mer, og foreslår konkret at vi skal overoppfylle med ytterligere om lag 6,3 mill. tonn i 2010. Dette fører til at Norge tar på seg en enda mer ambisiøs internasjonal forpliktelse. I prinsippet er det ikke noe i veien for å overoppfylle enda mer. Legger vi dagens pris i EUs kvotemarked til grunn, vil det koste staten 120 mill. kroner per år for hver million tonn vi øker overoppfyllelsen med.

Regjeringen har ikke misbrukt det unntaket Norge har fått fra kvotedirektivets krav om at minst 90 pst. av kvotene skal deles ut gratis til bedriftene. Hvor mye Norge samlet skal tildele av kvoter (dvs. både salg og gratistildeling) inn i kvotesystemet er avklart gjennom en prosess med EU. Norge tilfører EUs kvotehandelssystem relativt få kvoter i forhold til norske bedrifters utslipp sammenlignet med EU-land, og bidrar derved på den måten til større knapphet i EU-systemet.

Regjeringen vil arbeide for at EUs kvotesystem skal baseres på at det ikke tildeles vederlagsfrie kvoter etter 2012, jf. Ot.prp. nr. 66 (2006-2007) Om lov om endringer i klimakvoteloven m.m. Jeg mener at salg av kvoter er den beste måten å bygge et kvotesystem på. At vi selger kvoter framfor å gi dem bort gratis har en viktig signaleffekt, og er i tråd med prinsippet om at forurenseren betaler. EU-land som Tyskland og Nederland selger også en viss andel kvoter i denne perioden. I fase tre av EUs kvotesystem vil EU-landene selge flere kvoter.

Forslaget om overoppfyllelse ble foreslått av Regjeringen i Klimameldingen, og jeg er svært glad for at dette støttes av opposisjonen. Klimameldingen og forliket må imidlertid ses i en helhetlig sammenheng. Norge ligger godt an til å oppfylle Kyoto-protokollen og overoppfyllelsen. For Kyoto-perioden vil Norge ha samlet store kostnader for å oppfylle målene.

Dersom Norge skulle velge å overoppfylle våre klimaforpliktelser mer, f.eks. gjennom en reforhandling av klimaforliket, vil ytterligere reduksjon av kvoter vi tilfører EUs kvotemarked kunne være ett alternativ. Med det ville også være mulig å overoppfylle mer gjennom å redusere utslippene mer i Norge eller å kjøpe flere FN-godkjente kvoter som støtter klimaprosjekter i fattigere land. Det blir for enkelt å bare slå fast uten nærmere vurdering at færre kvoter til EUs kvotemarked er den beste måten.

Jeg er også overrasket over at Høyre i Dagbladet 11. juni mener det er umoralsk å delta med kvotesalg i EUs kvotesystem, selv om flere EU-land selger kvoter og EU har bestemt at alle EU-land skal selge kvoter fra 2013. Kvotesalget må også ses i sammenheng med at CO2-avgiften ble redusert ved innføring av kvotesystemet, men jeg har ikke oppfattet av Høyre mener det er umoralsk for staten å motta inntekter fra CO2-avgiften.

Siden budsjettet for 2009 ble vedtatt i fjor høst har kvoteprisen i EUs kvotemarked blitt kraftig redusert. Dersom disse inntektene hadde vært øremerket klimatiltak, ville det betydd en sterk nedgang i bevilgningene til klimatiltak. Regjeringen mener tvert i mot at bevilgningene til klimatiltak må ta utgangspunkt i våre politiske prioriteringer om å møte klimakrisen gjennom et bredt spekter av virkemidler, blant annet bevilgninger til fangst og lagring av CO2, satsing på jernbane og beskyttelse av regnskog. Inntektene fra kvotesalg styrker statens evne til å satse mer på slike områder.