Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1349 (2008-2009)
Innlevert: 15.06.2009
Sendt: 16.06.2009
Besvart: 23.06.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): En ung mann med en meget stor hjerneskade, som er lenket til rullestol, oppholder seg i Thailand der han får svært god oppfølging på en privat institusjon - Baan-Sabaijai. Etter at han kom dit har hans situasjon bedret seg betraktelig og han er i stand til å utføre handlinger som var umulige tidligere. Imidlertid er rullestolen hans i dårlig forfatning og trenger reparasjon. Hverken Nav eller Lørenskog kommune vil bidra til dette siden han ikke bor i Norge.
Kan statsråden bidra til å hjelpe mannen?

Begrunnelse

Denne unge mannen er opprinnelig hjemmehørende i Lørenskog kommune. Han har imidlertid bodd i Thailand, på Baan-Sabaijai, som er eiet av nordmannen Oscar Jørgensen, i mer enn 12 måneder og får ikke økonomisk hjelp fra Norge ut over minstepensjonen. Tilleggspensjonen som ung ufør har han mistet. Det er Lørenskog kommune som har hjulpet ham med rullestol tidligere. Mannen har det bra i Thailand og sier selv at han heller vil dø enn å måtte forlate stedet hvor han får så god hjelp og hvor han er blitt så mye bedre. Moren reiser til Thailand flere ganger i året for å besøke sønnen og har store utgifter til reisene. Hun kan derfor ikke gi ham økonomisk støtte til utbedring av rullestolen som hun hittil har lagt ut ca. 20 000 kroner for å reparere. Det burde være mulig å hjelpe denne pasienten. Norge og Lørenskog kommune sparer store beløp på at han oppholder seg i Thailand og selv har han fått et mye bedre liv - noe som burde telle mer enn alt annet!

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: En person som har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan få stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet og herunder stønad til hjelpemidler, men det er et vilkår at vedkommende er medlem i trygden.

Når en person tar opphold i utlandet og oppholdet er ment å vare eller varer mer enn 12 måneder, er hovedregelen at en person mister sitt medlemskap i folketrygden. Det er en viss adgang til frivillig medlemskap, men medlemskapet for pensjonister omfatter ikke stønad til hjelpemidler som for eksempel rullestol. Dette innebærer at det etter gjeldende regler ikke er anledning til å gi stønad fra folketrygden til rullestol til personer bosatt i utlandet, heller ikke som individuelle unntak.

Som dette eksempelet viser, kan enkelte ha helsemessig gevinst av å oppholde seg i utlandet. Det er likevel slik at flytting til utlandet eller opphold utenlands kan få store konsekvenser for den enkeltes rettigheter i folketrygden. Det er derfor svært viktig at den enkelte tar kontakt med Arbeids- og velferdsetaten på forhånd for å få klarlagt hvilke konsekvenser flyttingen vil få for trygdetilknytningen og ytelsene. I utgangspunktet må det være den enkeltes sak å vurdere fordeler og ulemper ved emigrasjon.

Til slutt vil jeg opplyse at det såkalte Hjelpemiddelutvalget skal levere en omfattende utredning av forvaltning, finansiering og organisering av hjelpemiddelområdet innen 1. desember 2009.