Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:1351 (2008-2009)
Innlevert: 15.06.2009
Sendt: 16.06.2009
Besvart: 25.06.2009 av justisminister Knut Storberget

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Lund-kommisjonens leder uttaler i dag at han frykter norsk misbruk av svensk overvåkingsinformasjon. I Sverige er det nemlig lov å avlytte telefonsamtaler og overvåke tekstmeldinger og e-post fra Norge. "Jeg tror ikke vi skal være så naive at vi tror at ikke de hemmelige tjenestene får hånd om det", sier Kjetil Lund til NRK i dag. KrF er svært bekymret for dette, ikke minst i lys av etterforskningen av FOST.
Deler justisministeren denne bekymringen, og hva vil han gjøre for å hindre misbruk av informasjon?

Begrunnelse

Kommunikasjonen mellom nordmenn her hjemme og fra nordmenn til utlandet går gjennom en sentral i Sverige der det er lov å overvåke denne kommunikasjonen. Kjetil Lund, som via Lund-kommisjonen tidligere har avdekket ulovlig overvåking i Norge, er ikke i tvil om at de hemmelige tjenestene i Norge bryter norsk lov for å få tilgang til informasjon. "Opplysninger som norske hemmelige tjenester ikke direkte vil kunne skaffe seg på grunn av de begrensninger som gjelder i regelverket her i Norge, vil altså eventuelt kunne bli byttet til seg", sier Lund til NRK i dag.
KrF er svært urolig for denne situasjonen, ikke minst i lys av de alvorlige mistankene om ulovlig overvåking som er rettet mot Forsvarets Sikkerhetstjeneste (FOST). Historien har vist at det er avgjørende med klare regler og tett oppfølging av disse overfor sikkerhetstjenestene, for å unngå juridiske gråsoner og tilfeller av misbruk og overvåking som krenker individets rettigheter. KrF krever at Regjeringen fjerner all usikkerhet knyttet til slike gråsoner slik at befolkningen kan føle seg trygg på at ulovlig overvåking ikke skjer.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Med hjemmel i politiloven er Politiets sikkerhetstjeneste (PST) tillagt oppgaver med å sikre viktige interesser for vår samfunnsorden. Det tilligger meg – og mitt departement - å legge til rette for at PST effektivt kan løse sine viktige oppgaver ved å sørge for at PST har gode rammebetingelser for sin virksomhet. PSTs arbeid er i vesentlig grad regelstyrt, og hensynet til personvern og rettssikkerhet er nedfelt i de regler som ligger til grunn for virksomheten.
PST er avhengig av å samarbeide med andre sikkerhets- og etterretningstjenester for å løse sine oppgaver. Dette samarbeidet er pålagt PST i lov. Internasjonalt samarbeid består først og fremt i å utveksle informasjon. Såfremt PST mottar informasjon fra et annet land utenfor en straffesak vil det være politiloven og instruksene for tjenesten som regulerer om og hvordan slik informasjon kan benyttes. Samtidig vil det land det utveksles informasjon fra være underlagt sine respektive lover og regler. Samlet setter dette rammer for informasjonsutvekslingen. Det vil også ofte følge restriksjoner med slik informasjon – at den kun kan brukes av mottakende tjeneste og ikke formidles ut av tjenesten.
Videre er PST undergitt en omfattende kontrollvirksomhet – som blant annet skal påse at virksomheten iakttar hensynet til personvern og rettssikkerhet. Jeg tenker på Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) som har som hovedoppgave å ivareta de nevnte hensyn. Videre utøver Justisdepartementet en egen tilsynsvirksomhet som også omfatter kontroll med at PST holder seg innenfor sine legale rammebetingelser – og ikke minst er tjenestens internkontrollsystem viktig for den daglige virksomheten. I tillegg kommer domstolskontrollen. Det er derfor ingen annen tjeneste som i tilsvarende grad er underlagt et slikt omfattende kontrollregime. Det mener jeg er betryggende.
Jeg vil særlig påpeke at når det gjelder informasjonsutvekslingen med samarbeidende tjenester er PST pålagt å ha notoritet over denne informasjonsutvekslingen. Det er følgelig mulig i ettertid å kontrollere hvilke opplysninger PST har mottatt og hvilke opplysninger PST har sendt fra seg.
Avslutningsvis finner jeg grunn til å vise til at EOS-utvalget i sin årsmelding for 2008 ikke har reist kritikk mot PSTs praksis når det gjelder internasjonalt samarbeid og informasjonsutveksling.