Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1356 (2008-2009)
Innlevert: 15.06.2009
Sendt: 16.06.2009
Besvart: 22.06.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Ulf Leirstein (FrP)

Spørsmål

Ulf Leirstein (FrP): Skattemessig er det i mange tilfeller en glidende overgang mellom hva som anses som næringsvirksomhet, og hva som ikke gjør det (hobbyvirksomhet). Et kriterium for næringsvirksomhet er at virksomheten objektivt sett skal være egnet til å gå med overskudd.
Kan finansministeren utdype hva "objektivt sett egnet til å gå med overskudd" betyr, hvilken tidshorisont man skal vurdere over og hvilke konkrete forhold man skal legge vekt på i vurderingen?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Begrepene ”virksomhet”, ”næringsvirksomhet” og ”næring” brukes i dagligtale om det samme. Skatteloven selv bruker uttrykket ”virksomhet” om dette. Inntekter skapt av økonomiske aktiviteter og som kommer inn under det skatterettslige virksomhetsbegrep, blir skattepliktige som virksomhetsinntekter. Dette har betydning etter flere regelsett, som for eksempel beregning av personinntekt, tidfesting av inntekter og kostnader, oppgavelevering og plikt til registrering i merverdiavgiftsmanntallet. Det har også betydning for eventuelt jordbruksfradrag, tapsfradrag og bokføringsplikt. Underskuddsfradrag er nærmere omtalt nedenfor.

Det er ingen definisjon av virksomhet i skatteloven. Hvorvidt en økonomisk aktivitet er virksomhet må vurderes konkret, på bakgrunn av kriterier som er trukket opp gjennom rettspraksis og ligningspraksis. Det rettslige utgangspunkt for vurderingen følger blant annet i den såkalte ”Ringnesdommen” i Høyesterett. Her uttales at ”Det sentrale i virksomhetsbegrepet… er at virksomheten objektivt sett må være egnet til å gi overskudd, om ikke i det år ligningen gjelder, så i alle fall på noe lengre sikt. Det er ikke tilstrekkelig at driften isolert sett gir inntekter, hvis de utgifter som pådras ved den aktiviteten som utøves, overstiger inntektene.” I tillegg skal det tas i betraktning om aktiviteten tar sikte på å ha en viss varighet og et visst omfang, og om den drives for skatteyters regning og risiko.

I vurderingen av om en aktivitet er egnet til å gå med overskudd, er det reelt overskuddspotensial i vurderingsperioden som legges til grunn, ikke det ligningsmessige resultat. Investeringer skal fordeles over forventet faktisk levetid uavhengig av årets skattemessige saldoavskrivninger. I prinsippet skal overskuddspotensialet også kunne dekke en rimelig forrentning av kapitalen og gi en rimelig eierlønn sett i forhold til skattyters arbeidsinnsats i driften, men kravene til slikt kvalifisert overskuddspotensial er i praksis ikke høye.

Det er de økonomiske framtidsutsiktene på tidspunktet for vurderingen som er sentrale. Hvilken vekt som skal legges på skattyters planer for framtidig drift må vurderes i den enkelte sak. I denne vurderingen skal det tas hensyn til lengden på planleggingsperioden, hvor seriøse og konkrete planene er, om de har gitt seg uttrykk i investeringer, innkjøp, utført arbeid m.v. Generelt anses virksomhet påbegynt når den antatt inntektsgivende aktiviteten har kommet i gang, selv om en del kostnader kommer før inntektene på grunn av denne aktivitetet, og oppstarten derfor innledes med et midlertidig underskudd. Hvor lang tid som skal tas med i vurderingen av om en aktivitet er egnet til å gå med overskudd, må også avgjøres konkret. I mange tilfeller vil en vurderingsperiode på 4-5 år være passende, men spesielle forhold i det enkelte tilfellet kan tilsi at perioden bør være lengre eller kortere.

Avgrensningskriteriene for virksomhetsbegrepet må tilpasses til det som begrepet avgrenses mot. I spørsmålet er det pekt på grensedragningen mellom virksomhet og hobby. Dette er en viktig del av hvordan det skatterettslige virksomhetsbegrep forstås og avgrenses. Ikke minst gjelder det forholdet til underskudd som gir fradragsrett (med framføringsadgang) innenfor virksomhet, men selvsagt ikke innenfor hobbyområdene. I grenseområdet mellom hobby og virksomhet kan skattyterens egne anførsler om subjektiv tro på langsiktig nettooverskudd, og dermed om fradragsrett for underskudd inntil videre, ikke uten videre legges til grunn. Det må kreves en mer objektiv sannsynliggjøring av at den oppstartede aktivitet har et langsiktig overskuddspotensial som nevnt. I motsatt fall ville skattesystemet åpne for misbruk i form av omfattende fradragsrett for underskudd på hobby i en oppstartperiode, før rekken av faktiske underskudd etter hvert kunne gi beviset for at skattyterens anførte tro på overskudd var ufundert. Jeg vil ikke åpne for slikt misbruk.

Virksomhetsbegrepet avgrenses ikke bare mot hobby, men også mot andre skattepliktige aktiviteter, først og fremst mot inntektsgivende arbeid og mot kapitalforvaltning. På disse aktivitetsområdene blir det ikke spørsmål om skatteplikt eller skattefritak, men om hva slags skatteplikt (som lønn eller renter m.v. når virksomhet ikke anses å foreligge). Underskudd i en skattepliktig aktivitet er generelt fradragsberettiget, også om aktiviteten ikke er virksomhet i skattelovens forstand.

Som det er redegjort for i St. meld. nr. 2 (2008-2009) Revidert nasjonalbudsjett 2009 punkt 3.7.4, vil Finansdepartementet iverksette et arbeid med å utrede spørsmål rundt oppstart av mulig virksomhet. Dette handler om hvordan underskudd skal behandles i årene før det faktisk viser seg om en overskuddsmulighet realiseres eller ei. Formålet med dette arbeidet er ikke å utvide området for virksomhet og underskuddsfradrag, men å skape større forutberegnelighet i slike oppstartperioder.