Vigdis Giltun (FrP): 14 juni sendte TV2 et langt innslag om langtidsvirkende insulinanaloger og sosiale ulikheter knyttet til bruken, som en direkte følge av at medisinen ikke er å få på generell refusjon. Dette problemet tok jeg opp i mitt spørsmål nr. 1205, men statsråden svarte at dette problemet ikke var kjent.
Mener statsråden at svaret jeg mottok var korrekt, eller vil statsråden sørge for at pasientene får likeverdig tilbud uavhengig av bosted og sosial status?
Begrunnelse
Statssekretær i HOD var intervjuet av Ragne Riise i TV2, og hun innrømmer at det er sosiale forskjeller og hun understreker at HOD ønsker å få langtids insulinanaloger på blå resept i 2010. Jeg viser til Dokument nr. 15:1205 (2008-2009) hvor jeg skrev at Norge er ett av de landene i verden med høyest forekomst av type 1 Diabetes. Det er et stort forbedringspotensial når det gjelder forebygging av senkomplikasjoner, og for mange pasienter kan langsomtvirkende insulinanaloger bidra til dette. Statens legemiddelverk anbefalte i mai 2008 regjeringen å innvilge de langsomtvirkende insulinanalogene forhåndsgodkjent refusjon men fremdeles et det ikke fulgt opp av Regjeringen.
Det har ved flere anledninger fremkommet at dagens praksis er med på å skape store helseforskjeller blant diabetespasienter som følge av inntekt og/eller bosted. Forbygging av senkomlikasjoner ved diabetes skal være et satsningsområdet, og da bør vel også Regjeringen følge klare anbefalinger fra HOD og Statens legemiddelverk om hvordan pasientene skal få et likeverdig og godt behandlingstilbud som vil føre til en bedre hverdag for mange.