Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:1365 (2008-2009)
Innlevert: 16.06.2009
Sendt: 17.06.2009
Besvart: 25.06.2009 av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Finanskrisen gir utfordringer og muligheter, også for statseide foretak. I begge tilfeller vil selskaper kunne dra nytte av aksjemarkedet som kapitalkilde. Emisjoner tar lang tid dersom staten er involvert blant annet grunnet stortingsbehandling.
Hva er Regjeringens vurdering av at Statens representanter på generalforsamlingen i delvis statseide bedrifter generelt stemmer for å gi selskapenes styrer emisjonsfullmakt iht. aksjeloven, slik at styrene kan beslutte emisjon på inntil 10 % av aksjekapitalen?

Begrunnelse

Staten har store eierposter i en rekke børsnoterte foretak og eier rundt 1/3 av Oslo Børs. Kapitalsituasjonen i disse selskapene har vært relativt stabil i en årrekke.
Finanskrisen har gitt ulike konsekvenser for mange bedrifter. Enkelte sliter med gjeldstynget balanse. En del pressede selskaper har gjennomført emisjoner i aksjemarkedet med relativt gunstig resultat: verdien av foretaket øker som følge av redusert misligholdsrisiko.
Andre bedrifter ser oppkjøpsmuligheter. Oppkjøp krever ofte kapitaltilførsel og i noen tilfeller egenkapitalemisjon.
Felles for situasjoner med emisjonbehov grunnet finansielt stress og oppkjøpsmuligheter er at begge er kurssensitive. Emisjonene blir ofte plassert i løpet av et kort tidsintervall og markedet og offentligheten blir orientert i etterkant. Slike prosesser krever en effektiv beslutningsprosess i selskapets styrende organer.
Dersom staten skal delta i en emisjon vil det normalt kreve stortingsvedtak og relativt langvarig saksbehandling. Dette kan skape usikkerhet, særlig i et valgår.
En del selskaper på Oslo Børs har gitt styrene forhåndsfullmakt til å gjennomføre emisjon. Det virker på den måten at generalforsamling gir styret i fullmakt å emittere aksjer tilsvarende inntil en viss andel av aksjekapitalen.
Slike fullmakter har fordeler og ulemper i forhold til selskapsstyring. En fordel er at emisjoner kan gjennomføres raskt og bedriftene får bedre tilgang til aksjemarkedet.
Den omfattende saksbehandling som er knyttet til det statlige eierskapet er et argument for en slik fullmakt. Statlig eierskap kan være en ulempe for bedrifter som trenger en rask beslutningsprosess.
For staten taler det også i positiv retning at staten, i motsetning til mange andre aksjonærer, står relativt fritt hva gjelder mulighet til deltagelse i eventuelle emisjoner.
For øvrige aksjonærer er derimot tilliten til kompetansen og vurderingsevnen i styret og ledelsen desto viktigere dersom der foreligger emisjonfullmakter.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: En emisjon i et selskap hvor staten er aksjonær sammen med andre innebærer at staten må ta stilling til om den skal delta i kapitalutvidelsen, eller unnlate å delta. Dersom staten deltar med en andel tilsvarende statens eierandel i selskapet, forblir statens eierandel i selskapet uendret. Men deltakelse i en emisjon fra statens side vil kreve bevilgningsvedtak i Stortinget. Dersom staten ikke deltar i emisjonen, eller deltar med en andel som ikke tilsvarer statens eierandel i selskapet, vil statens eierandel i selskapet endres som følge av emisjonen.

Det er en etablert praksis innen forvaltningen av statens eierandeler i næringsvirksomhet at det er Stortinget som treffer vedtak om, og i tilfelle i hvilken utstrekning, statens eierandeler bør endres. Dette gjelder også i selskaper der staten er aksjonær sammen med andre.

Det innebærer at staten ikke kan stemme for å gi styret emisjonsfullmakter slik som omtalt i spørsmålet uten å forelegge dette for Stortinget.

Dette er det redegjort nærmere for i St.meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap, i kapittel 3.2 Rammer for statens eierskapsutøvelse, pkt. 3.2.1 Konstitusjonelle rammer.

Det er styrets ansvar å vurdere selskapets kapitalsituasjon. Dersom et selskap skulle ha behov for en slik fullmakt, vil det måtte henvende seg til sine eiere. Staten vil på lik linje med andre aksjonærer måtte vurdere en slik forespørsel på vanlig måte. Jeg registrerer at ingen selskaper der staten er aksjonær har bedt om en slik fullmakt i forbindelse med årets generalforsamlinger.