Skriftlig spørsmål fra Jan Fredrik Vogt (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1367 (2008-2009)
Innlevert: 16.06.2009
Sendt: 17.06.2009
Besvart: 24.06.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Jan Fredrik Vogt (FrP)

Spørsmål

Jan Fredrik Vogt (FrP): Mener Statsråden at pasienters og pårørendes interesser og rettsikkerhet er godt nok ivaretatt?

Begrunnelse

Det er ille at mennesker som får en alvorlig sykdom kan komme i økonomisk uføre, som følge av sykdommen. En mor er for eksempel alvorlig syk og mannen får ikke innvilget permisjon, omsorgslønn, eller sykemelding for å være hjemme hos en syk og redd kone som ikke har lenge igjen. Det kan bli snakk om å måtte selge eiendeler for det blir lite penger, for man prøver alternativ behandling, i sin fortvilelse. Hele familien blir rammet når noe slikt skjer og attpåtil får de dårlig økonomi. I tillegg har vi eksempler på at personer som faktisk befinner seg i koma blir slått konkurs. Man skal være sterk for å være syk om man ikke har familie og venner som bistår. Mangel på klare lovmessige rettigheter for pasienter gjør at pårørende ofte må bruke lang tid for å kjempe for den sykes rett i det offentlige helsevesen. De som ingen har, ender ofte opp som tapere, i økonomisk ruin og psykisk nedkjørt.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Det er på det rene at alvorlig sykdom vil kunne få følger for pasientens og familiens økonomi. Derfor har vi også et godt utbygget sikkerhetsnett med blant annet sykelønn og ulike trygdeytelser. Jeg går ikke inn på disse ordningene ettersom spørsmål om arbeidsrettslige og økonomiske rettigheter for pårørende av pasienter tilhører arbeids- og inkluderingsministerens ansvarsområde. Jeg er derfor ikke i en posisjon til å kunne kommentere forhold som innvilgelse av permisjon, omsorgslønn, sykemelding eller sosiale tjenester.

Pasientrettighetsloven gir pasientene omfattende rettigheter og mange klare føringer for hvordan helsetjenesten skal møte pasientene. Jeg gjengir her bare eksempler på noen av de mest kjente rettighetene: Rett til øyeblikkelig og nødvendig helsehjelp, fristfastsettelse for vurdering av helsetilstanden og for når helsehjelpen skal gis, rett til informasjon om egen helse og rett til medvirkning ved gjennomføringen av helsehjelpen.

Når det er sagt, er jeg klar over at rettighetene ikke alltid følges opp i praksis. For å fange opp slike tilfeller er det viktig at pasientene benytter seg av pasientrettighetslovens bestemmelser om klage.

I stortingsmeldingen om samhandlingsreformen fremheves mangelen på en helhetlig tilnærming til pasientforløp som et problem for den enkelte pasient. Dårlig eller manglende samhandling gjør at pasienten kan oppleve tjenestene som fragmenterte og uoversiktlige og kan oppleve overgangene mellom dem som problematiske. Det er pasienten som blir den tapende part ved dårlig samhandling fordi de påføres økte ventetider og unødvendige komplikasjoner. Dette kan være en viktig årsak til at pasienter og pårørende ikke opplever å få oppfylt sine rettigheter.

Regjeringen ønsker å få til bedre samhandling og derigjennom også bedre oppfyllelse av pasientenes rettigheter. Meldingens hovedbudskap er derfor at pasientenes behov for helhetlig og sammenhengende helsehjelp i langt større grad skal prege myndighetenes og tjenestens arbeide framover. Et av de konkrete tiltakene er å etablere en lovpålagt plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en person som kontaktpunkt i tjenestene. Det vil også tydeliggjøres overfor pasientene og deres organisasjoner hvilken rolle de skal ha i arbeidet med pasientforløp gjennom en presiserende lovbestemmelse.