Ann-Kristin Engstad (A): Hvordan vil helseministeren ivareta ledsagertjenesten, og sørge for at pasienter over hele landet med behov for følge til og fra behandling er sikret dette?
Begrunnelse
Jeg har blitt kontaktet av fortvilte pårørende som opplyser at i løpet av mai måned har det skjedd en endring i Gamvik kommune vedrørende pasientfølgetjenesten, også kalt ledsagertjeneste. Nav har nylig overtatt administreringen av denne ordningen, og med det har satsene endret seg "over natta", uten at verken pårørende eller de som utfører ledsagertjenestene har blitt informert. Ledsagere som har gjennomført turer sammen med pasienter har også opplevd satsene som har blitt endret utgjør:
- Dersom reiseruten krever overnatting ble hotellovernatting for pasientfølge tidligere dekket, men nå blir det kun godtgjort kr 310,- per natt. Det skal godt gjøres i dagens Norge å finne hotell til under 6-700,- kr per natt.
- Kostgodtgjøring har blitt senket fra statens satser til maks 170,- per døgn.
- Ledsagere har tidligere vært godtgjort med 109 kr/t hver time de var på jobb (fratrekk for hvile ved eventuell overnatting). Denne satsen utgjør nå 25 kr/t, men maksimalt 8 timer per døgn - uavhengig av hvor mange timer i løpet av døgnet reisen faktisk varer.
Disse endringene gjør at ledsagere får faktiske utgifter for å tilby seg å følge pasienter til og fra behandling. Det har allerede vært tilfeller hvor pasienter har sagt fra seg behandling, med begrunnelse i at den enkelte selv ikke har råd til å dekke ledsagers faktiske utgifter, langt mindre godtgjøre med de satser ledsager tidligere har vært tilbudt av det offentlige for sine tjenester. Jeg minner her følgende punkt i pasientrettighetsloven:
"§ 2-6. Rett til syketransport
Pasienten og ledsager har rett til dekning av nødvendige utgifter når pasienten må reise i forbindelse med en helsetjeneste [...]"
Jeg viser også til at det er pasientens lege som foretar en skjønnsmessig vurdering av pasientens helsetilstand, og eventuelt behov for følgetjeneste. Ledsagere er som oftest deltidsansatte eller pensjonister, som har mulighet til å bruke 2-3 dager på rad, uten å måtte ta fri fra jobb, for å følge pleietrengende naboer i lokalsamfunnet til og fra behandling. Ofte har pårørende ikke mulighet til å ta fri fra jobb, eller bor på andre deler av landet, så ledsagerne har vært sårt tiltrengte. De bistår hele reisen med bagasje, innsjekk på flyplass, eventuelle behov ved leggetid m.v. Ledsagere fortviler over å måtte avvise å være ledsager for gode venner i sitt lokalmiljø, da de ikke ser det mulig å reelt gå i minus for å utføre denne tjenesten for samfunnet. Slike gode krefter i lokalmiljø fortjener en klapp på skuldra av storsamfunnet.
Leger fortviler også, da de ser pasienter si fra seg nødvendig, foreskrevet behandling, fordi de ikke får ledsagere til å ta på seg oppdraget. Ledsagerne har heller ikke vært opplyst om disse plutselige endringene. De hadde allerede gjennomført turer, og opplevde at oppgjøret for turene lot vente på seg, for deretter å få utbetalt en sum som ikke en gang dekket de faktiske kostnadene.