Skriftlig spørsmål fra Marianne Aasen (A) til fornyings- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:1390 (2008-2009)
Innlevert: 19.06.2009
Sendt: 22.06.2009
Besvart: 30.06.2009 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Marianne Aasen (A)

Spørsmål

Marianne Aasen (A): I Handlingsplan 2007-2010 for Miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser, har man tydelige ambisjoner om en mer offensiv miljøpolitikk på innkjøpsområdet. Siden handlingsplanen ble vedtatt har det offentlige foretatt betydelige innkjøp.
Har man sett endringer i innkjøpene i mer miljøvennlig retning, og har den nye handlingsplanen ført til de adferdsendringer regjeringen ønsker; i hvilken grad vektlegges miljø når prisen blir noe høyere for svanemerkede produkter?

Begrunnelse

Det offentlige har påvirkning og stimuli for å skape en bedre miljøbevisst innkjøpspolitikk. Den direkte makten myndighetene har er spesielt stor i et land som Norge med en såpass stor offentlig sektor. At offentlige myndigheter handler miljøbevisst er bra for miljøet, men har også positive ringvirkninger ved at den delen av næringslivet som investerer i miljø belønnes.
Men å satse på miljø koster i mange tilfeller penger for bedriftene. De må dekke sine kostnader ved økt pris. Hvis staten som innkjøper vurderer pris konsekvent som mer avgjørende enn miljø i sin innkjøpspolitikk er det uheldig. Da vil neppe målene nås.
Merkeordningen og Svanemerket er en felles miljømerkeordning for Norge, Finland, Sverige, Island og Danmark. Svanemerket gir innkjøpere og forbrukere en trygghet om at disse produkter og varer representerer de minst miljøbelastede produktene på markedet. Svanen representerer høyeste miljønivå.
Stiftelsen Miljømerking kartla i 2006 nærmere tusen anbud med hensyn på miljøkrav. Undersøkelsen ble gjort innenfor områder hvor det er utviklet miljømerkingskrav, områder hvor det bør være mulig å stille konkrete miljøkrav.
Undersøkelsen viser at mer enn 35 % av offentlige innkjøpere ikke stiller konkrete miljøkrav utover krav om HMS erklæring.
Det viste seg også at det ikke stilles krav til miljø i ca 1/3 av alle offentlige anbud, ca 1/3 stiller et eller flere krav av "mer eller mindre relevans", mens den resterende ca 1/3 stiller krav i henhold til miljømerkets anbefalinger.
Situasjonen etter at handlingsplanen er vedtatt er forhåpentligvis bedre. Men konkret kunnskap om dette er viktig å få fram slik at vi får vite om vi oppnår disse viktige miljømålene.

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: I begrunnelsen for spørsmålet viser stortingsrepresentanten til en undersøkelse som stiftelsen Miljømerking fortok i 2006, som viste at det var rom for forbedring når det gjelder å ta miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Den treårige handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser ble iverksatt for å forbedre denne situasjonen og i 2008 fikk Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i oppdrag fra Miljøverndepartementet å følge opp handlingsplanen på de områder som gjelder miljøhensyn.
Et overordnet mål for Difis arbeid er at alle statlige og kommunale virksomheter skal følge regjeringens handlingsplan og oppnå de resultater som er forutsatt. For å oppnå dette har Regjeringen stilt verktøy til disposisjon for økt opplæring og kompetansebygging gjennom Difi.
En stor utfordring for innkjøperne og en av de største barrierene mot miljøhensyn i offentlige anskaffelser, har vært formulering av miljøkrav i konkurransegrunnlaget. Iverksetting av handlingsplanen begynte derfor med utvikling av kriteriesett (standardtekster) for anbefalte miljøkrav innenfor utvalgte produktgrupper. Dette vil gjøre det betydelig enklere for offentlige innkjøpere å ta miljøhensyn. Over halvparten av kriteriesettene er nå ferdige og i bruk av innkjøpere, mens den siste puljen forventes klar i løpet av sommeren.
En annen oppfølging av handlingsplanen er å gjøre kompetanse om miljøbevisste anskaffelser tilgjengelig også regionalt. Det opprettes derfor en faglig støttetjeneste (knutepunkt) for miljøbevisste anskaffelser i hvert fylke, med ansvar for å promotere, opplære og bistå innkjøpere ved konkrete anskaffelser. Fylkesmannen er ansvarlig for opprettelse av styringsgrupper for knutepunktene, med deltagelse fra både offentlige innkjøpere og leverandører. De 6 første knutepunktene er nå opprettet. De resterende vil bli etablert i løpet av høsten.
Miljøhensyn integreres nå i alle verktøy, maler og kurs som utvikles og utarbeides av Difi. Det ble blant annet gjennomført en stor konferanse i fjor med 450 deltagere, der det var stort fokus på miljø. Videre skal to konsulentfirmaer kjøre kurs i offentlige anskaffelser over hele landet fra høsten, der miljøhensyn skal integreres. Miljøhensyn skal også ivaretas i alt materiell som legges ut på det nye nettstedet for offentlige anskaffelser som er under utvikling og skal lanseres i løpet av sommeren (www.anskaffelser.no).
Når det gjelder priseffekten av miljøkravene er dette et vanskelig spørsmål, fordi miljøhensyn i anskaffelsen ikke bare er et spørsmål om tekniske krav til det som kjøpes inn, men også om å ta miljøhensyn til hele livsløpet. Det kan for eksempel innebære å velge en PC som koster mer i innkjøp, men bruker mindre strøm og varer lengre. EU-kommisjonen har bestilt en undersøkelse angående miljøbevisste anskaffelser i 7 land for å få kartlagt effekten på blant annet CO2 og totalpris.(fotnote 1) Datainnsamlingen viser at priseffekten varierer mellom produktgrupper. Rapporten poengterer også at det er store variasjoner mellom effekten i de forskjellige land. Erfaring fra Japan tilsier dessuten at noe av prisøkningen er midlertidig: Etter hvert som etterspørselen etter de ”grønne” produktene vokser, reduseres prisforskjellene, ofte til under de opprinnelige tallene, fordi ”grønne” produkter ofte er mer effektive og avgiftsbildet endres slik at miljøbelastende produkter må bære en større andel av avgiftsbyrden (som for eksempel er tilfelle for biler).
Et av punktene i handlingsplanen er tiltak for å få bedre statistikk. Måling av effekten er en utfordring. De største miljøforbedringer oppnås ofte når miljøbevisstheten resulterer i at kjøpet unngås, at man kan kjøpe brukt, eller at man finner en helt ny løsning for å tilfredsstille behovet, som for eksempel å bruke videokonferanser i stedet for å kjøpe flybillett. Forbedringer kan også oppnås når man kjøper produkt A i stedet for produkt B, men viktigst er det å gi leverandøren signaler om at de bør satse på å utvikle nye, enda mer miljøvennlige produkter som vil gi dem et konkurransefortrinn i et market som blir enda mer miljøbevisst framover. Difi har fått i oppdrag å utvikle og innføre indikatorer som skal gi oss bedre tilbakemeldinger på noen av disse spørsmålene.
Når det gjelder stortingsrepresentantens spørsmål om vektlegging av miljø i forhold til pris, så er det opp til oppdragsgiver å velge den relative vekting av pris mot andre egenskaper, som for eksempel miljø. Dette vil variere avhengig av oppdragsgiverens fokus på miljø generelt og oppdragsgiverens vurdering av hvor viktig miljøeffektene av denne anskaffelsen er. I mange tilfelle kan man prissette miljøeffektene og inkludere dette som en del av priskalkylen (dvs. en utvidet beregning av livssykluskostnadene).
Min konklusjon er at arbeidet med oppfølging av handlingsplanen er godt i gang. Vi utnytter mulighetene for synergi med annet arbeid med anskaffelser og vi følger med på det som skjer internasjonalt, spesielt i EU.

------------------

Fotnote 1) http://ec.europa.eu/environment/gpp/pdf/statistical_information.pdf