Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1391 (2008-2009)
Innlevert: 19.06.2009
Sendt: 22.06.2009
Rette vedkommende: Fornyings- og administrasjonsministeren
Besvart: 30.06.2009 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Kan statsråden gjøre rede for hva som er begrunnelsen for at en åpen standard som OOXML ikke vurderes for en plass i referansekatalogen for IT-standarder i offentlig sektor, mens en lite utbredt åpen standard som ODF anbefales som obligatorisk for statsforvaltningen?

Begrunnelse

Forslaget til utvidelse og revisjon av Referansekatalogen over anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor har nylig vært på høring. Venstre deler regjeringens syn på behovet for bruk av standardiserte, åpne og tilgjengelige dokumentformat til ulike formål i forvaltningen. Vi mener imidlertid det er grunn til å stille spørsmål ved om den prosessen FAD har etablert og de valgene som er gjort er tilstrekkelig forankret i faglighet og saklig likebehandling.
Av den foreslåtte referansekatalogen ser vi at OOXML "er besluttet fortsatt å være under observasjon i påvente av at standarden er tilstrekkelig utbredt i markedsløsninger." Det henvises da til ISO-versjonen fra november 2008. Etter hva vi har skjønt er allerede en åpen versjon av standarden, godkjent av standardiseringsorganet ECMA, massivt utbredt og i bruk. Når det gjelder den anbefalte obligatoriske standarden ODF 1.1. er denne lite utbredt, og heller ikke ISO-godkjent. Det kan derfor være grunn til å spørre om statsråden mener det er et politisk ansvar å skille mellom ulike tekniske standarder, eller om en referansekatalog bør inneholde forutsigbare krav og retningslinjer til dokumentformater for ulike formål, og likestille alle som møter disse kravene.

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: Først vil jeg minne om at arbeidet som regjeringen gjør for å oppnå mer systematisk bruk av IT-standarder i offentlig sektor, er forankret i St.meld. nr 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle. Fornyings- og administrasjonsdepartementet utarbeider retningslinjer for bruk av IT-standarder i forvaltningen, primært såkalte åpne standarder. Åpne standarder er slike som blir fastsatt gjennom brede konsensusprosesser i internasjonale standardiseringsorganisasjoner. De anbefalingene og påleggene som gjelder for forvaltningen om bruk av visse standarder, blir samlet i en såkalt referansekatalog, som blant annet er tilgjengelig på regjeringen.no.

Betydningen av åpne IT-standarder er mangefasettert:

- det legger grunnlag for velfungerende elektronisk samhandling mellom offentlige virksomheter, og mellom offentlig sektor og omverdenen

- det motvirker at offentlige virksomheter og brukere blir låst til spesielle teknologier og leverandører

- ved publisering av informasjon og tjenester fra offentlig sektor bidrar det til likebehandling og inkludering av alle innbyggere, uavhengig av hvilken programvare eller programvareplattform den enkelte velger, og

- det kan bidra til jevnere konkurransevilkår mellom aktørene, noe som kan være til fordel for norsk IKT-næring

Det er altså mange typer vurderinger som bør gjøres før en IT-standard eventuelt gjøres anbefalt eller obligatorisk i offentlig sektor. I disse spørsmålene tar regjeringen utgangspunkt i anbefalinger fra det såkalte Standardiseringsrådet, et bredt sammensatt organ med representasjon fra statsetater, kommunal sektor og organisasjoner som arbeider med IT-standarder, herunder Standard Norge.

Representanten spør blant annet om bakgrunnen for at dokumentformatet OOXML så langt ikke har vært vurdert som en standard som burde inngå i Referansekatalogen over IT-standarder i offentlig sektor. Jeg vil da minne om at OOXML har vært omdiskutert, ikke minst i tiden frem slutten av 2008, da standardiseringsorganisasjonen ISO godkjente OOXML. I den forbindelse leverte en rekke land formell klage til ISO for måten prosessen var gjennomført på. Det kom betydelige faglige innsigelser mot selve standarden. Jeg ga Standardiseringsrådet beskjed om at de ikke skulle behandle OOXML før standarden er ferdig behandlet i ISO. Jeg viser i den sammenheng også til mitt svar på skriftlig spørsmål nr 1354 (07-08) fra representanten Trine Skei Grande, som også omhandlet OOXML.

Standardiseringsrådet har nå startet arbeidet med å vurdere om OOXML bør tas inn i Referansekatalogen.

Standardiseringsrådet følger en metodikk som innebærer at aktuelle standarder skal vurderes etter en lang rekke kriterier. Ingen av disse kriteriene er absolutte krav eller tilstrekkelige krav som gir automatikk i at en standard skal tas inn eller ikke tas inn i Referansekatalogen. Fra gang til gang må det gjøres en helhetsvurdering som tar hensyn til de ulike fordelene og ulempene som kan følge av at en standard blir anbefalt eller obligatorisk i offentlig sektor. Denne helhetsvurderingen skal være godt dokumentert fra Standardiseringsrådets side.

ODF 1.1 er foreslått tatt inn i Referansekatalogen blant annet fordi ODF 1.1 har langt større utbredelse enn versjon 1.0, som allerede var tatt inn i katalogen. Dermed vil det være langt mer praktisk for brukerne at forvaltningen nå baserer seg på versjon 1.1. Dette hensynet bør veie tyngre enn at versjonen formelt sett ikke er ISO-godkjent.

Forslaget til neste versjon av Referansekatalogen omfatter formater for dokumentutveksling, standarder for publisering av multimedia-innhold, samt en tegnsett-standard som bidrar til at blant annet samiske tegn blir korrekt håndtert.

Behandlingen av dette forslaget er nå i sluttfasen.

I tillegg til dette vil jeg nevne at vi nylig har hatt på høring et utkast til en ny forskrift med hjemmel i Forvaltningsloven, og som gjør de obligatoriske kravene om bruk av IT-standarder gjeldende også for kommunal sektor. Denne saken blir nå behandlet i departementet.