Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1392 (2008-2009)
Innlevert: 19.06.2009
Sendt: 22.06.2009
Besvart: 25.06.2009 av justisminister Knut Storberget

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): Viser til spørretimen 20.mai og sak på TV2 torsdag 18. juni der det fremgår at driftssituasjonen for flere av de regionale Barnehusene er meget anstrengt. Barnehusene er et viktig tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep.
Når kan Barnehusene forvente å få styrket sine budsjetter slik at Barnehusene sikres en økonomi som gjør det mulig å utstyre og drifte dem som planlagt og at tilbudet kan komme hele regionen til gode slik Stortinget har forutsatt?

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Hovedhensikten med opprettelsen av barnehus er at barn som utsettes for vold eller seksuelle overgrep, skal få bedre hjelp og omsorg. Barnets beste skal veie tyngst når man vurderer hvordan dette skal gjennomføres. I utgangspunktet skal personalet som skal arbeide med overgrep mot barn, gjør dette i selve huset. Barnet skal slippe å sendes fra sted til sted. Barnehuset skal ha fast personale som drifter huset, samtidig som at personalet som skal utføre arbeid i forbindelse med overgrep, kan komme dit ved tilkalling eller være deltidsansatt. Det skal legges til rette for at både politiet, helsevesenet, barnevernet, domstolen, bistandsadvokater, forsvarere, samt kommunale myndigheter skal kunne inngå i samarbeidet på relevant måte.

Tilbudet som barnehusene yter i de respektive helseregionene, skal gis alle barn som utsettes for vold eller seksuelle overgrep. Jeg er kjent med at allerede nå har barnehusene stor pågang og at det er gjennomført mange dommeravhør og konsultasjoner. Ved Barnehuset Bergen ble det for eksempel gjennomført 153 avhør i 2008, og fram til medio mai d.å. 97 avhør.

Gjennomføring av dommeravhør medfører kostnader for tingrettene som ligger i vedkommende helseregion, og for politiet. Dette gjelder både tidsbruk og reisekostnader. Min oppfatning i denne sammenheng er at hensynet til barnets beste må veie tyngst, og at noen av aktørene må finne seg i å bruke ressurser på å dra til barnehuset. På den annen side vil jeg imidlertid ikke se bort fra at man må finne praktiske ordninger som kan bidra til at gjennomføringen for eksempel av dommeravhør kan skje på enklere vis, uten at det går ut over rettssikkerheten eller barnets beste. Jeg er i denne sammenheng kjent med at man i Kristiansand har foreslått at Kristiansand tingrett kan ta seg av dommeravhørene også for andre tingretter i området. Jeg er åpen for at man kan prøve ut noen praktiske løsninger som kan vurderes i løpet av etableringsperioden for barnehusene. Jeg ser ikke bort fra at dette ikke bare kan gi fordeler kostnadsmessig, men også fordeler når det gjelder utvikling av kompetanse på og erfaring med gjennomføring av dommeravhør. Dette må man komme tilbake til når vi skal vurdere hvordan barnehusene fortsatt skal virke.

Politidirektoratet som leder den praktiske gjennomføringen av etableringen og driften av barnehusene, har beregnet de årlige driftsutgiftene til 5 mill kr. pr. barnehus. Barnehusene er samfinansiert mellom Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet, likevel slik at Justisdepartementet betaler mesteparten av utgiftene inneværende år. Med de tre nye barnehusene i Kristiansand, Trondheim og Tromsø har utgiftene til driften av barnehusene steget sammenliknet med 2008. Det er imidlertid ingen uenighet om at barnehusene skal ha budsjett slik at de kan gjennomføre oppgavene sine som planlagt ut året. Justisdepartementet har i eget skriv av 26. mai d.å. tatt dette opp med Politidirektoratet. Politidirektoratet har opplyst at dette er fulgt opp slik at for at barnehusene har et driftsbudsjett som muliggjør drift hele året. Etter min oppfatning er det derfor ikke grunn til å være bekymret for at barnehusene ikke skal kunne være i drift hele året.