Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1397 (2008-2009) Innlevert: 19.06.2009 Sendt: 22.06.2009 Besvart: 25.06.2009 av justisminister Knut Storberget
Vera Lysklætt (V): Langs Tanaelva, Kárásjohka, Lesjohka og Anarjohka, har vi veier som flere steder er anlagt svært nær elvebredden. Dette gjelder både på norsk og finsk side. Flere av disse veiene trafikkeres av et stort antall vogntog, bl.a. tankbiler med drivstoff.Hvilken beredskap har vi på norsk og finsk side i dag dersom det skulle skje ei ulykke slik at store mengder med f.eks. olje renner ut i elva, hvilket utstyr har vi, og har vi mannskap som har øvelse i å takle en slik akutt forurensningssituasjon dersom den skulle oppstå?
Knut Storberget: Transport av farlig gods er underlagt et strengt regelverk, basert på internasjonale avtaler og konvensjoner, som alle har sitt opphav i anbefalinger fra FN. Dette regelverket setter strenge krav til både kjøretøy, tanker, opplæring av sjåfører, merking og dokumenter som skal følge med transporten. Dersom det inntreffer akutt forurensning, skal dette varsles Kystverket. Kystverket har døgnkontinuerlig vakt for å følge opp meldinger om akutt forurensning og fører tilsyn med at ansvarlig forurenser eller kommunene iverksetter nødvendige og tilstrekkelige tiltak. Ved uhell med transport av farlig gods håndteres dette normalt av den kommunale beredskapen mot akutt forurensning. Den kommunale beredskapen er basert på miljørisikovurderinger av normal virksomhet innen kommunen. Alle landets kommuner er organisert i 34 beredskapsregioner. Et Interkommunalt Utvalg for Akutt forurensning (IUA) i hver region ivaretar beredskaps-, aksjons- og bistandsplikten. Dette utvalget er sammensatt av representanter for brannvesen, havnevesen, politi og fylkesmannens miljøvernavdeling. Ofte har også industrien en representant, samt Forsvaret der dette er aktuelt. Den brede sammensetningen sikrer tilstrekkelig kompetanse og tilgang til ressurser. Den enkelte sjåfør av farlig gods har også gjennom sin utdanning, fått kunnskaper som skal gjøre ham i stand til å utføre enkle ulykkebegrensende tiltak før andre etater ankommer. For hver slik region er det utpekt en vertskommune som administrerer ordningen og har en utvidet beredskap tilpasset risikobildet i regionen. For landbasert akutt forurensning er brannvesenet den primære aksjonsinstansen. Den kommunen der utslippet skjer, har en grunnberedskap. Denne suppleres av vertskommunen ved behov. De 34 regionene er bemannet og utstyrt for å takle uhell som har en viss miljørisiko. Miljørisiko er sammensatt av sannsynligheten for at det skjer et utslipp og miljøkonsekvensene hvis det skjer. Beredskapen i den enkelte region etableres og prioriteres ut fra denne analysen. Statens forurensningstilsyn godkjenner beredskapsplanen for den enkelte region.Tanaelva ligger i Øst-Finnmark region der Vadsø er vertskommune. Tankbiluhell vil måtte håndteres av brannvesenet i skadestedskommunen sammen med Vadsø brannvesen. Brannvesenet har ved slike uhell både en redningsfunksjon og en miljøfunksjon. Dette gir mange praktiske fordeler for innsatsen på et skadested.