Skriftlig spørsmål fra Vera Lysklætt (V) til justisministeren

Dokument nr. 15:1407 (2008-2009)
Innlevert: 23.06.2009
Sendt: 24.06.2009
Besvart: 06.07.2009 av justisminister Knut Storberget

Vera Lysklætt (V)

Spørsmål

Vera Lysklætt (V): Det virker som det er svært tilfeldig hvem som mottar billighetserstatning for tapt skolegang p.g.a. krigen og fornorskningspolitikken. Viser til Per N. Varsi fra Karasjok som ikke har mottatt billighetserstatning for tapt skolegang, men hvor hans vel ett år yngre kone har mottatt erstatning, jfr. oppslag i Sagat den 18.06. om denne saken.
Hva vil statsråden gjøre slik at vi kan få en erstatningsordning som er rettferdig overfor de samer og kvener som har tapt skolegang p.g.a. krigen og fornorskningspolitikken?

Begrunnelse

Det kan umulig ha vært intensjonen da det ble mulig å søke om billighetserstatning for tapt skolegang at de ulike sakene skulle bli behandlet så ulikt som i dette tilfellet. Det var ingen av de som voks opp under og rett etter krigen som på noen som helst måte fikk en fullverdig skolegang.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Representanten Lysklætts spørsmål er stilet til meg som justisminister. Da henvendelsen også berører arbeids- og inkluderingsministeren som har det overordnede samordningsansvaret for samiske og kvenske saker, er svaret her utarbeidet i forståelse med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen ordning der enkeltpersoner som har kommet særlig uheldig ut, kan søke om skjønnsmessig kompensasjon basert på en rimelighetsvurdering uten bestemte formelle vilkår. Ingen har følgelig noe rettslig krav på en slik erstatning. Rettferdsvederlag er ment å være en håndsrekning, og ordningen tar ikke sikte på å dekke søkers økonomiske tap. Rettferdsvederlag kan bidra til å gjenopprette verdighet og gi en anerkjennelse av at rettferdighet har skjedd fyllest for de det gjelder.

For å imøtekomme ulike krav og behov fra særskilte grupper er det flere ganger gjort tilpasninger i den ordinære rettferdsvederlagsordningen. Stortinget har for eksempel gjennom St.meld. nr. 44 (2003-2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningskadelidende samer og kvener og St.meld. nr. 24 (2004-2005) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar utvidet rettferdsvederlagsordningen slik at det nå også skal innvilges rettferdsvederlag for forhold som tidligere ikke ville gitt grunnlag for rettferdsvederlag.

Videre har Stortinget gjennom Samefolkets fond avsatt 75 millioner kroner som kollektiv erstatning for de skadene og den uretten fornorskningspolitikken har påført det samiske folk. Avkastningen fra fondet skal forvaltes av Sametinget. I november 2008 vedtok Sametinget å ta fondet i bruk, og det ble bestemt at deler av fondsmidlene skal brukes på språkutviklingstiltak, litteratur og dokumentasjon og formidling av tradisjonell kunnskap.

Statens sivilrettsforvaltning er sekretariat for rettferdsvederlagsutvalgene, men det er utvalgene som treffer endelig vedtak i søknadene om rettferdsvederlag. Justisdepartementet kan derfor verken gå inn i enkeltsaker eller instruere utvalgene på annen måte. Dersom det foreligger nye opplysninger som tidligere ikke er gjort kjent for rettferdsvederlagsutvalget, kan disse oversendes Statens sivilrettsforvaltning med begjæring om at saken blir vurdert på nytt.

For øvrig vil Justisdepartementet i løpet av 2009, etter initiativ fra Stortingets presidentskap, sette i gang et arbeid med å foreta en prinsipiell gjennomgang av rettferdsvederlagsordningen.