Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1408 (2008-2009)
Innlevert: 23.06.2009
Sendt: 24.06.2009
Besvart: 01.07.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): I Stort.meld. nr. 35 (2006-2007) foreslo regjeringen at det skal kunne ytes stønad til utgifter til behandling av sykdom hos tannpleier på selvstendig grunnlag, og at det skal gis direkte oppgjør fra NAV. En enstemmig stortingskomite sluttet seg til dette i egen merknad. Ingenting har skjedd, og fremdeles er tannpleiere avhengige av en tannlege som et "mellomledd" for å få sitt oppgjør fra NAV.
Når vil den vedtatte endringen komme på plass?

Begrunnelse

I Stortingsmeldingen sier Regjeringen følgende:

"Regjeringen tilrår at trygdens regelverk endres, slik at det kan ytes stønad til utgifter til behandling for sykdom hos tannpleier på selvstendig grunnlag. Honorartakstene for behandling hos tannpleier vil bli fastsatt i forbindelse med de årlige takstjusteringene. Som for alle andre relevante yrkesgrupper forutsetts det at tannpleiere inngår direkte oppgjørs avtale med NAV etaten."

Tannpleiere har i dag unødig mye arbeid med sin pasientadministrasjon. I mange tilfeller har de samarbeid med tannlege som ikke er samlokalisert. Dersom vedkommende tannlege har direkte oppgjør blir pengene sendt dit, for deretter å bli overført til tannpleier. Dette er tungvint og ikke i tråd med LEON-prinsippet som legges til grunn for all behandling.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Folketrygdloven § 5-6 gir stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom. Med hjemmel i § 5-6 er det fastsatt forskrift som spesifiserer til hvilke former for undersøkelse og behandling trygden yter stønad til dekning av utgifter. For enkelte typer behandling er det åpnet for at stønad også kan gis i de tilfeller behandlingen er utført av tannpleier. Dette gjelder utgifter til behandling av marginal periodontitt og utgifter til behandling for etterkontroll etter kirurgiske inngrep. For at stønad kan gis for slik behandling krever dagens regelverk at tannpleier har et samarbeid med tannlege. Det stilles ikke krav om felles praksis/felles lokaler for tannlege og tannpleier, men stønadskravet for behandling utført av tannpleier må underskrives av samarbeidende tannlege som er ansvarlig for behandlingen.
Bedring i tannhelsen i den voksne befolkningen innebærer at en økende andel voksne ikke har behov for at regelmessige tannhelsekontroller blir utført av tannlege. Undersøkelser viser at en stor del av de innbyggere som var hos tannlege i løpet av det siste året, fikk tjenester som ikke trengte tannlegekvalifikasjoner. For å oppnå en best mulig tannhelsetjeneste, er et av virkemidlene å få tannhelsetjenester levert på en mer effektiv måte, blant annet gjennom bedre arbeidsdeling mellom yrkesgruppene. For å stimulere til en slik ønsket utvikling er det i Stortingsmelding nr 35 (2006-2007)foreslått at tannpleiere på selvstendig grunnlag kan praktisere med trygderefusjon for de tannhelsetjenester de er kvalifisert til å utføre.
Som representanten Dåvøy påpeker i sitt spørsmål og sin begrunnelse, har Regjeringen gått inn for at tannpleiere skal kunne praktisere selvstendig med trygderefusjon. Forslaget fikk også bred tilslutning ved behandling av St.meld. nr. 35 (2006-2007). For at dette skal kunne iverksettes, må det gjøres en endring i folketrygdloven. Som representanten er kjent med, er det forut for en slik lovendring en bred prosess.
Jeg er enig med representanten i at dagens ordning er tungvint og ressursskrevende, og at det er mange gode grunner for at tannpleierne skal kunne praktisere på selvstendig grunnlag med trygderefusjon for de tannhelsetjenester de er kvalifisert til å utføre og hvor det ytes trygderefusjon. Jeg kan ikke gi et nærmere svar på når arbeidet med å utrede spørsmålet om en endring av folketrygdloven er ferdigstilt. Samtidig vil jeg presisere betydningen av effektiv personellbruk, og jeg ser absolutt potesialet for en økt oppgaveoverføring fra tannlege til tannpleiere. Dette er også i samsvar med prinsippet om best effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet), og slik dette prinsippet er belyst i St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen.