Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1426 (2008-2009)
Innlevert: 30.06.2009
Sendt: 30.06.2009
Besvart: 03.08.2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Er reglene for stans og parkering etter statsrådens oppfatning klare nok, og vil statsråden ta initiativ til at dette presiseres nærmere?

Begrunnelse

I forskrift om kjørende og gående trafikk er det angitt regler for parkering. Det er ikke angitt et klart skille for hva som er grensen mellom lovlig stans og hva som er parkering, og som dermed kan rammes av parkeringsbestemmelsene. Ut fra henvendelser og ulike oppslag i lokale medier kan det se ut som om dette medfører stadig usikkerhet hos bilførere, diskusjoner mellom bilførere og parkeringsselskaper og er en kilde til irritasjon for mange. Særlig for de som av ulike årsaker har dårligere forutsetninger for å bevege seg raskt, for eksempel eldre og bevegelseshemmede, kan dette være en utfordring.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: I forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkreglene) § 17 er det gitt bestemmelser om forbud mot henholdsvis stans og parkering. Bestemmelsene gir en relativt detaljert beskrivelse av områder der stans og/eller parkering ikke tillattes.
Hva som skiller stans og parkering framkommer i definisjonen av begrepet ”parkering” i trafikkreglene § 1 nr. 1 k), som har følgende ordlyd:
Parkering: Enhver hensetting av kjøretøy, selv om føreren ikke forlater det. Unntatt er kortest mulig stans for av- eller påstigning eller av- eller pålessing.
Kortest mulig opphold for av- og påstigning (av- og pålessing) anses derved ikke som parkering, og kan foretas av alle på steder hvor det er parkeringsforbud (men ikke på steder hvor det er stansforbud) eller skiltet parkering for bevegelseshemmet.
Kortest mulig opphold for av- og påstigning omfatter også den tid som går med til å hjelpe for eksempel den forflytningshemmede inn til bestemmelsesstedet, så lenge slik hjelp er nødvendig og motorvognen deretter flyttes snarest mulig. Det er derved adgang til for eksempel å følge helt fram til venteværelset på legekontoret, men ikke adgang til å bli sittende der.
Reglene om dette skal være godt kjent for de som håndhever stans- og parkerings-bestemmelsene. En eventuell feilaktig håndheving skal bli opphevet ved henvendelse til den instansen som har ilagt gebyr.
Jeg finner på bakgrunn av ovennevnte ikke grunn til å presisere nærmere i trafikkreglene hva som menes med stans og parkering.