Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1430 (2008-2009)
Innlevert: 30.06.2009
Sendt: 30.06.2009
Besvart: 03.07.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Nær en av tre nordmenn har kroniske smerter, 140 000 har meget store smerter. Mange får ikke den hjelpen de trenger, verken til å lindre smerten, eller til å mestre hverdagen med smerter. Seks fylker mangler behandlingstilbud, mange må vente lenge på behandling. Helsedirektoratets veileder for rettighets- tildeling for kroniske smertepasienter vil gi et ras av garantibrudd dersom ikke behandlingskapasiteten øker betraktelig.
Hva vil statsråden gjøre for at RHFene faktisk prioriterer smertebehandling i tråd med oppdragsdokumentene?

Begrunnelse

For mennesker med kroniske smerter er det avgjørende å komme tidlig til behandling for å hindre at smerten brenner seg fast. Jo lenger tid det tar før man får hjelp, jo vanskeligere blir det å gi smertelindring. Foreningen for kroniske smertepasienter påpeker at det mangler kompetanse om kroniske smerter blant fastlegene, og mange kommer av den grunn for sent til behandling. Videre er behandlingskapasiteten for lav. Det finnes ikke behandlingstilbud mellom Skien og Stavanger. Dette medfører stort press på behandlingstilbudet på de eksisterende behandlingsstedene, med lange ventetider. Mennesker med kroniske smerter har redusert livskvalitet, og en undersøkelse viser at av 140 000 pasienter med store smerter, har ti prosent vurdert eller begått selvmord. Det har vært påpekt i oppdragsdokumentene at dette skal prioriteres, uten at noe skjer, i følge foreningen for kroniske smertepasienter, FKS. De nevner videre at Helsetilsynet har påpekt at kroniske smerter er det største enkeltstående helseproblem.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2008 ble det stilt krav til hvert enkelt RHF om

”i samhandling med primærhelsetjenesten styrke tilbudet til pasienter med kroniske smerter. Det skal iverksettes tiltak som skal legge til rette for tilstrekkelig kompetanse og kapasitet for å møte utfordringene på dette området, bl.a. ved smerteklinikkene”.

Årlig melding for 2008 viser at de regionale helseforetakene har iverksatt tiltak, men uten at styringskravet er oppfylt. Mangelfull måloppnåelse ble tatt opp i foretaksmøtene med de regionale helseforetakene i juni 2009, med følgende formuleringer:

”Foretaksmøtet merket seg at helseforetakene i Helse Midt- Norge RHF i varierende grad har oppfylt styringskravet om tilbud til pasienter med kroniske smerter. Foretaksmøtet la til grunn at Helse Midt-Norge RHF følger opp de helseforetakene som ikke har oppfylt styringskravet”.

”Foretaksmøtet merket seg at Helse Nord RHF har hatt møte med smerteklinikkene i Bodø og Tromsø, men at det ikke er iverksatt konkrete tiltak på dette området. Foretaksmøtet registrerte at Helse Nord RHF vurderer å etablere et nytt tilbud for pasienter med ulike smertetilstander etter modell av Spesialsykehuset for rehabilitering. Foretaksmøtet forventet at dette blir fulgt opp og rapportert i årlig melding for 2009”.

”Foretaksmøtet merket seg at Helse Sør- Øst RHF har et spesielt fokus på pasienter med kroniske smerter. Foretaksmøtet la til grunn at Helse Sør-Øst RHF også i 2009 arbeider med å legge til rette for et godt tilbud for disse pasientene”.

Unntaket var Helse Vest RHF, som gav en utfyllende beskrivelse av utfordringene på området, og redegjorde for tiltak som var iverksatt i de ulike helseforetakene. I Helse Vest RHF har både Helse Stavanger, Helse Førde og Helse Fonna iverksatt tiltak for å styrke kompetanse og kapasitet. I Helse Bergen mottar smerteklinikken henvisninger fra hele regionen, og også frå andre steder i landet. Helse Bergen har redegjort for at dette i perioder gir kapasitetsutfordringer.

Helse- og omsorgsdepartementet har i tillegg hatt et møte med fagdirektørene i de regionale helseforetakene, med gjennomgang av status på området. Jeg kan forsikre om at tilbudet til pasienter med kroniske smerter følges opp av departementet.