Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1431 (2008-2009)
Innlevert: 30.06.2009
Sendt: 30.06.2009
Besvart: 08.07.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Vil statsråden revurdere "Arbeidsgruppen for reduksjon av konfliktnivået rovdyr-reindrift i Nord-Trøndelag" sitt mandat, slik at de kan vurdere praktiseringen av erstatningsordningen for rovdyrskader som en del av sitt arbeid for å redusere konfliktnivået?

Begrunnelse

De store problemene den sørsamiske tamreindriften står ovenfor på grunn av rovdyrsituasjonen i Midt-Norge, med store tap og sviktende økonomisk driftsgrunnlag, har blitt grundig belyst i mange sammenhenger i den senere tiden. Her står vi ovenfor en reell fare for en total kollaps i denne viktige næringen for videreføringen av den sørsamiske minoritetens språk og kultur.
Disse problemene har fått så stor oppmerksomhet i løpet av det siste året at regjeringen har nedsatt en egen arbeidsgruppe ”Arbeidsgruppen for reduksjon av konfliktnivået rovdyr-reindrift i Nord-Trøndelag”, under ledelse av konstituert fylkesmann Oddbjørn Nordseth. Arbeidsgruppen har imidlertid fått et mandat som ikke gir den mulighet til å vurdere erstatningsordningen for rovdyrskader i sitt arbeid. Arbeid med bestandsmål og bestandsstørrelser for rovdyr, og forskjellige forebyggende tiltak for å redusere skadeomfanget, er viktige tema.
Det viktigste forebyggende tiltaket for næringsutøvere som sliter med det økonomiske fundamentet i sin drift, er imidlertid en erstatningsordning som skåner dem for økonomiske tap som følge av rovdyrsituasjonen.
Dagens erstatningsordning pålegger utøverne i næringen ansvaret for å dokumentere sine tap, noe som medfører at en vesentlig del av deres tap ikke blir erstattet. Med en kalvetilgang for alle driftsenheter i Nord-Trøndelag på ca 9.500 i driftsåret 2007/08, ble det registrert et tap på i overkant av 5000 rein, og av dette ble det erstattet ca 3000 rein. Med et tap på i overkant av 20 % av produksjonen som ikke blir erstattet, er det en stor byrde for siidaandelenes økonomi og en sterkt konfliktskapende situasjon.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Innledningsvis vil jeg vise til at søknader om erstatning for tamrein drept av rovvilt behandles i henhold til forskrift 4. mai 2001 om erstatning for tap og følgekostnader når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt. Etter forskriften ytes det full erstatning for tap av tamrein etter årlig fastsatte satser. Dette dekker i tillegg til verdien av dyret også biprodukter og følgekostnader knyttet til det enkelte dyr.

Jeg er kjent med at erstatning av rovvilttap, lokalt og regionalt, i mange tilfeller er omdiskutert. I første rekke skyldes dette at det er krevende å dokumentere tap ved kadaverfunn, og at hovedandelen av tapene erstattes etter en skjønnsvurdering hvor det må være sannsynlighetsovervekt for at det er fredet rovvilt som er skadegjører. Jeg vil derfor vise til at Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i samarbeid med reindriftsnæringen i Nord-Trøndelag i 2006 fikk i mandat å utvikle en prøveordning basert på en risikobasert erstatningsmodell for tap av tamrein til rovvilt. Det arbeides fortsatt med et forslag til en slik prøveordning.

Med bakgrunn i det pågående arbeidet med å utvikle en prøveordning basert på en risikobasert erstatningsmodell, mener jeg at det ikke vil være riktig å innlemme praktisering av erstatningsordningen i mandatet for den nylig opprettede arbeidsgruppen som skal vurdere tiltak og gi råd til myndighetene for å bedre situasjonen for den sørsamiske tamreindriften i Nord-Trøndelag.

Jeg vil avslutningsvis peke på at arbeidsgruppen er gitt et mandat om blant annet å foreslå tiltak som kan øke kunnskapen om både rovvilt og reindrift. Etter min mening vil forslag til slike tiltak være et viktig bidrag for å gi oss et enda bedre grunnlag ved kommende erstatningsoppgjør i fylket.