Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1432 (2008-2009)
Innlevert: 30.06.2009
Sendt: 30.06.2009
Rette vedkommende: Kunnskapsministeren
Besvart: 04.08.2009 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Det vises til uttalelse fra årsmøtet i Norsk Kulturarv i juni 2009 hvor det uttrykkes sterk bekymring for de tradisjonsrike håndverksfagene. Det vises i uttalelsen til at handlingsbåren kunnskap står i fare for å forsvinne dersom myndighetene ikke satser sterkere.
Hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å stryke de tradisjonsrike håndverksfagene?

Begrunnelse

De tradisjonsrike håndverksfagene er en del av den norske kulturarven, og Norge er forpliktet til å opprettholde denne gjennom UNESCO–konvensjonen om immateriell kulturarv.
Selv om innsatsen for rehabilitering er økt som følge av Kulturminne-meldingen, er det fortsatt mange flere verneverdige bygninger som også er en del av kulturarven og hvor det kreves rask handling for å berge disse fra omfattende forfall. Dette krever igjen håndverkere som behersker de tradisjonsrike teknikkene innen mange forskjellige håndverksfag.
Mange miljøer i alle deler av landet står klare til å utvide sitt kurstilbud og opplæringstilbud innen tradisjonsfag. Blant annet gjennom miljøet på Hjerleid i Dovre er det utviklet solid kompetanse i bygningsrehabilitering, treskjæring og andre gamle håndverksteknikker. Derfor er det viktig at det settes i gang tilstrekkelig opplæringsvirksomhet som tar vare på håndverkstradisjonene, styrker kompetansen og sikrer godt vedlikehold av verneverdig bebyggelse.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Spørsmålet er oversendt fra miljø- og utviklingsministeren til kunnskapsministeren.
Gamle håndverksferdigheter er en del av vår immaterielle kulturarv. I 2006 ratifiserte Stortinget UNESCOs konvensjon av 17. oktober om vern av den immaterielle kulturarven. Ratifiseringen av UNESCO-konvensjonen viser at samfunnet og myndighetene ønsker å ta vare på disse og andre gamle og tradisjonelle håndverk. Det er hovedsakelig fordi det ikke bare er produktenes funksjon som har verdi – men selve håndverksteknikken og at det er knyttet en tradisjon til denne.
Det er stor politisk enighet om at det er viktig å bevare og utvikle kompetansen i de tradisjonelle håndverksfagene. Likevel er det ikke ønskelig å utdanne ungdom til et yrke de ikke kan leve av. Behovet for arbeidskraft er dermed et sentralt element. Samtidig har vi en kulturarv det er viktig å ivareta og bevaringshensyn tilsier en langsiktig plan. Det er derfor viktig at både utdanningspolitikk, næringspolitikk og kulturpolitikk sees i sammenheng når vi vurderer situasjonen for de små og verneverdige fagene.
Kunnskapsdepartementet har to stimuleringstiltak for å sikre inntak av lærlinger i små og verneverdige fag:

1. Ekstra tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger i verneverdige fag
Siden begynnelsen av 1990-tallet har en rekke håndverksfag – såkalt små og verneverdige håndverksfag – blitt særbehandlet i den videregående opplæringen for å sikre videreføring av fagene. Særbehandlingen består i at tilskuddet som følger lærlingene i disse fagene, er dobbelt så høyt som lærlingtilskuddet i andre yrkesfag. Tilskuddet sikrer bedrifter som tar inn lærlinger i små og verneverdige fag et ekstra tilskudd. Økt tilskudd til de små og verneverdige fagene er et virkemiddel for å få til videreføring av tradisjonelle håndverkskunnskaper gjennom jevnlig opplæring av nye fagutøvere. For å komme under definisjonen små og verneverdige fag, må faget ligge under Opplæringsloven eller være godkjent som et forsøk, ivareta tradisjonelle handverksfaglige teknikker og materialer og ikke ha flere enn 15 nye kontrakter i løpet av en treårsperiode.

2. Sekretariatet for små og verneverdige fag (SSV)
Sekretariatet for små og verneverdige fag er landsdekkende, og har som mål å bidra til å bringe videre kompetanse innen fagene. Sekretariatet er lokalisert på Maihaugen, og driver et omfattende informasjonsarbeid for å bidra til inntak av lærlinger i fagene. Det er jevnlig dialog mellom utdanningsmyndighetene og SSV om status for disse fagene.
Econ Pöyry har nylig, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, kartlagt situasjonen for 31 små og verneverdige håndverksfag. Formålet med rapporten har vært å finne ut hvilke faktorer som er avgjørende for om et fag kan videreutvikles, hvilke kriterier som kan eller bør legges til grunn for at et fag kan bli kategorisert i gruppen ”små og verneverdige håndverksfag” og komme med forslag til tiltak og endringer i den videregående opplæringen for håndverksfagene. Kartleggingen viser at utøverne er få, små og at de møter betydelig konkurranse fra industri, import og hobbyhåndverkere, samt at det er utfordrende å få jobb i fagene. ECON presenterer flere forslag til tiltak. De fleste forslagene er av økonomisk karakter. Rapporten konkluderer med at utdanningssektoren ikke alene kan ta ansvaret for vern av denne delen av den immaterielle kulturarven. Tiltakene som foreslås vurderes av utdanningsmyndighetene.
Videre samarbeides det på nordisk nivå rundt situasjonen for de tradisjonelle håndverksfagene. Spørsmål knyttet til disse fagenes situasjon i Norden har vært et tema som med jevne mellomrom har vært fremmet.
Nordisk Ministerråd tok våren 2009 initiativ til den nordiske konferansen ”Et felles løft for utdanning i små håndverksfag i Norden” gjennomført på Lillehammer i Norge. Nordisk Ministerråd og Kunnskapsdepartementet i Norge stod bak konferansen, mens Utdanningsdirektoratet i Norge hadde ansvaret for den praktiske forberedelsen og gjennomføringen.
Konferansen hadde som målsetning ”å diskutere de små håndverksfagenes situasjon og se på muligheter for samarbeid om opplæring mellom utdanningstilbydere i Norden”. Målgruppen og deltakerne på konferansen var utdanningsmyndigheter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå i de nordiske landene og de selvstyrende områdene innen opplæring av både ungdom og voksne, partene i arbeidslivet i de nordiske landene og de selvstyrende områdene og representanter fra utdanningstilbydere.
Konferanserapporten vil diskuteres på et møte i Nordisk Ministerråd i september hvor man vil vurdere hvordan målet om økt samarbeid kan nås for å styrke situasjonen for de tradisjonelle håndverksfagene.