Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1452 (2008-2009)
Innlevert: 17.08.2009
Sendt: 17.08.2009
Besvart: 26.08.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Kan finansministeren redegjøre for begrunnelsen for at erstatninger for landbrukseiendommer som blir ekspropriert til veiformål, må beskattes hvis man ønsker å reinvestere erstatningsbeløpet i virksomheten, ved for eksempel erverv av eller påkostning på bygg/anlegg i næringsvirksomheten?

Begrunnelse

I en situasjon med ekspropriasjon av landbrukseiendom får den næringsdrivende et erstatningsbeløp. Oppgjøret kan unntas beskatning dersom oppgjøret reinvesteres i nytt areal (nytt objekt av samme art) innen 3 år. Problemet for mange næringsdrivende innenfor landbrukssektoren er at det ikke finnes jord til salgs i rimelig nærhet i denne tidsperioden. Dermed kommer erstatningsoppgjøret til beskatning. Denne skatten tas det ikke hensyn til når erstatningen fastsettes.
Mange næringsdrivende ønsker derfor å benytte erstatningsoppgjøret for tapt næringsareal (næringsgrunnlag) til erverv av eller påkostning på bygg eller anlegg i næringsvirksomheten. Når en næringsdrivende blir tvunget til å avstå næringsareal til storsamfunnet er det klart urimelig dersom vedkommende ikke gis anledning til å reinvestere erstatningsoppgjøret i egen næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet.
Det urimelige er at kun Skattelovens § 14-72 (1) som gjelder betinget skattefritak ved innløsning av festet tomt har tatt hensyn til dette forholdet. Her gir loven fritak for beskatning dersom vederlaget benyttes til erverv av annen tomt som bortfestes, eller i erverv av eller påkostning på areal, bygg eller anlegg som brukes i skatteyters næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet. Det kan også nevnes at gevinst ved vern av skog i forbindelse med etablering eller utvidelse av verneområdet etter Naturvernloven er fritatt for skatteplikt.
Nevnte forhold omtales i Skattelovens §§ 14-70 (2) og 14-72 (1). Når det gjelder unntaket for festetomter er dette utdypet i § 14-72, mens det ikke er noen utdypning/unntak i § 14-70, tiltross for at begge paragrafers første setning er tilnærmet lik. Undertegnede ønsker derfor en begrunnelse for denne ”forskjellsbehandlingen”, og ønsker at finansministeren utdyper om dette er en problemstilling statsråden ønsker å gjøre noe med.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Hovedregelen i skatteloven er at gevinst ved salg og ekspropriasjon av fast eiendom er skattepliktig. Skatteplikten her følger av de alminnelige regler for beskatning av næringsinntekter, som gjelder for alle som driver virksomhet. Resultatet vil altså bli det samme for en næringsdrivende som må avstå en bensinstasjon eller et industrifelt. Et unntak her vil altså representere en særbehandling av landbruket, og som dessuten vil innebære at den felles skattebelastning til finansiering av samfunnets fellesgoder, vil skyves over på befolkningen for øvrig. I et slikt perspektiv synes jeg ikke det er spesielt urimelig at også bonden må betale skatt av erstatningen.
Før 2005 var det slik at alminnelig jord- og skogbrukseiendom, eller en del av en slik eiendom, kunne selges skattefritt etter 10 års eiertid. Også gevinst ved erstatning for eiendommen, for eksempel ved ekspropriasjon, var omfattet. I 2005 opphevet Stortinget fritaket. Begrunnelsen var nettopp den at ordningen var dårlig begrunnet og innebar en favorisering i forhold til andre næringsdrivende som selger næringseiendom. Det gamle fritaket i landbruket gjaldt for øvrig ikke dersom vederlaget eller erstatningen var basert på tomteverdi.
Som representanten Leirstein nevner har skatteloven en unntaksbestemmelse som åpner for at erstatningen likevel kan fritas for beskatning. Forutsetningen er at vederlaget innen tre år benyttes til erverv av nytt objekt av ”samme art” som det som er avstått. Der avståelsen består i grunnarealer, må det altså reinvesteres i grunnarealer. Erstatningen kan dermed ikke nyttes til eksempelvis nytt hønsehus eller melkefjøs, selv om man måtte ønske det. Formålet med unntaksbestemmelsen er bare å gi skattytere finansiell anledning til å gjenanskaffe likeartet eiendom når slik gjenanskaffelse er mulig i markedet. Foreligger det ikke en slik mulighet pga. manglende utbud av passende eiendom, foreligger heller ikke den tilsiktede unntaksgrunn. Formålet med unntaket er ikke å etablere en videre reinvesteringsadgang.
Det er korrekt at det ved innløsning av festetomter er en noe utvidet reinvesteringsadgang ved at det kan investeres blant annet i påkostning på areal, bygg eller anlegg eller annen inntektsgivende aktivitet. Dette har imidlertid en særskilt begrunnelse knyttet til de svært liberale regler for innløsning av festetomter, og kan ikke sammenliknes med det omtalte tilfellet. Forskjellen er nærmere redegjort for i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) avsnitt 21.2, som jeg viser til.
Skattefritaket for erstatning ved vern av skog må ses i sammenheng med at skattereglene ikke skal hemme det frivillige skogvern. Det er en politisk prioritert oppgave å oppnå frivillige avtaler om varig skogvern mot erstatning, uten at skatteregler skal skape uvilje som leder til behov for tvungne inngrep som skaper konflikter. Heller ikke dette kan sammenliknes med de alminnelige skatteregler for ekspropriasjon.
Jeg vil også nevne at som følge av de spesielle overgangsregler som ble gitt i forbindelse med opphevelsen av skattefritaket for gevinst ved realisasjon av jord- og skogbrukseiendommer fra 2005, vil det for landbrukseiendommer som da kunne selges skattefritt (eid i ti år), i realiteten bare være den senere verdistigningen som kommer til beskatning. Gevinsten vil dessuten kunne inntektsføres over gevinst- og tapskonto, slik at inntekten fordeles til beskatning over flere år.