Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1454 (2008-2009)
Innlevert: 17.08.2009
Sendt: 17.08.2009
Besvart: 24.08.2009 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at elevers rett til utvidet videregående opplæring i inntil 2 år blir praktisert likt mellom fylkene?

Begrunnelse

I opplæringsloven § 3-1 Rett til vidaregåande opplæring for ungdom, heter det blant annet at:

"Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte. Før fylkeskommunen gjer vedtak om utvida opplæringstid, skal det liggje føre sakkunnig vurdering av dei særlege behova eleven har."

Denne retten praktiseres ulikt fra fylke til fylke. Årsaken ligger blant annet i ulik definisjon av ordene "når eleven treng det". I enkelte fylker har f.eks. psykiske utviklingshemmede, på grunn av sin diagnose, en tilnærmet automatisk rett til utvidet tid fordi de trenger lenger tid på å nå sine opplæringsmål sammenlignet med andre elever. Dette for å sikre kravene om et likeverdig opplæringstilbud. I disse fylkene praktiseres denne ordningen i realiteten som et lavterskeltilbud. Andre fylker er vesentlig mer restriktive i forhold til denne retten. Her er det eksempler på faglig uenighet mellom skoler og PPT. I slike tilfeller mener ofte skolene at elevens nytte av utvidet tid er større enn det som legges til grunn i utredningen fra PP-tjenesten. Det finnes eksempler på at skolene har en helt annen faglig vurdering av hvilke opplæringsmål i elevenes iop som anses som oppnådd enn det som kommer frem i PP-tjenesten sin konklusjon og tilråding. Til tross for at skolene i disse tilfellene best kjenner elevene er det ikke nødvendigvis en avklart samarbeidsform om den sakkyndige vurderingen som skal ligge til grunn for en tilråding for utvidet rett til videregående opplæring.
Opplæringsmålene vil variere fra elev til elev ut fra ulike behov og dermed også innholdet i den utvidede opplæringstiden. Likhet for loven må likevel være et overordnet prinsipp. For å sikre dette mener jeg det er behov for en klarere definisjon av hva det betyr at "eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte" og det bør også presiseres hvilke samarbeidsformer mellom elev/foresatte, skole og PP-tjenesten som oppfyller kravene til lov og forskrift i forhold til sakkyndige utredninger og organisering av spesialundervisning.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Retten til å få utvidet tid i videregående opplæring er lovfestet i opplæringsloven § 3-1 femte ledd. Retten innebærer at elever som har rett til spesialundervisning har rett til heltids opplæring i inntil to år ekstra dersom eleven trenger det for å nå opplæringsmålene. Vilkårene for å få utvidet tid er for det første at eleven har rett til spesialundervisning (eller har særskilte rettigheter etter opplæringsloven § 3-9 eller 3-10) og for det andre at det foreligger en sakkyndig vurdering som konkluderer med at eleven har behov for mer tid i videregående opplæring. Begge vilkårene må være oppfylt.

Det er en forutsetning at eleven både trenger og har utbytte av mer opplæring for å kunne oppnå kompetanse på høyere nivå enn det som er mulig innen treårsretten. Behovet må derfor vurderes i forhold til de opplæringsmålene som er fastsatt for den enkelte i den individuelle opplæringsplanen (IOP).

Representanten Holten Hjemdal viser til at skolene ofte har andre faglige oppfatninger av hvilke opplæringsmål i elevenes IOP som anses oppnådd enn det som kommer fram i PP-tjenestens tilråding og konklusjon. Her vil jeg presisere at det nettopp er PP-tjenestens oppgave som sakkyndig instans å vurdere elevens behov for utvidet tid og komme med tilråding om dette. Tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. Ved eventuell faglig uenighet mellom skole og PP-tjeneste er det derfor ingen tvil om at det er PP-tjenestens vurdering som skal legges til grunn. Den sakkyndige vurderingen og anbefalingen til PP-tjenesten vil derfor være svært sentral når retten til utvidet tid skal vurderes. Tjenestens rolle og oppgave i forbindelse med å utarbeide de sakkyndige vurderingene bidrar også til å sikre størst mulig grad av likebehandling innad i fylket.

Opplæringsmålene vil i de fleste tilfeller variere fra elev til elev fordi de har ulike behov og mål, noe som også fører til ulikheter i innholdet i opplæringsretten og retten til utvidet tid. Det er imidlertid bekymringsfullt dersom ulik praksis mellom fylkeskommunene skyldes at vilkårene i lovbestemmelsen ikke blir fulgt eller at de blir tolket så forskjellig at det går ut over elevenes rettigheter. Det er viktig at de elevene som fyller vilkårene får oppfylt retten til utvidet opplæringstid i tråd med lovens forutsetninger. Jeg vil derfor be Utdanningsdirektoratet vurdere om det er behov for veiledning i gjeldende rett, eller om det eventuelt kan være aktuelt med andre tiltak på området.