Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1466 (2008-2009)
Innlevert: 18.08.2009
Sendt: 19.08.2009
Besvart: 25.08.2009 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Situasjon innen fiskerinæringen er alvorlig. Spesielt innenfor saltfisknæringen er situasjon svært alvorlig med fulle lager, lav etterspørsel etter fisk, samt lave priser. Av denne grunn har næringen bedt om flere tiltak fra myndigheten for å få tømt sine saltfisklager bl.a. økt markedsføring i utlandet og muligheter for rente og avdragsfrie likviditetslån.
Hvilke tiltak vil statsråden komme med for å avhjelpe situasjon for fiskeindustrien og saltfisknæringen?

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: La meg innledningsvis få understreke at store deler av norsk fiskeri- og havbruksnæring faktisk går godt. Det blir rapportert om en god markedsutvikling for bl.a. oppdrettslaks, pelagisk fisk og klippfisk.

Samtidig vet vi at prisfallet innenfor hvitfisksektoren har vært betydelig, særlig for torsk. Vi får nå signaler som kan tyde på at prisfallet har flatet ut, men prisnivået er fortsatt lavt, særlig for saltfisk.

Enkelte fiskeindustribedrifter har enten realisert, eller vil komme til å realisere, til dels betydelige tap, noe som kan føre til vesentlig redusert egenkapital og tap av driftskreditt. I en slik situasjon er bankene er restriktive med å bidra med ytterligere driftskreditt.

Vansker i mottaksapparatet kan lett forplante seg til andre ledd i næringen. Slike ringvirkninger vil være særlig bekymringsfulle for de mange lokalsamfunn langs kysten som er tuftet på virksomhet og verdiskaping fra høsting og bearbeiding av fiskeressursene.

Regjeringen har hatt, og vil fortsatt ha, en nær og fortløpende dialog med næringen mht hvilke virkemidler det er eller vil være behov for. Siden i fjor høst har regjeringen fremmet en rekke tiltak for å bedre situasjonen for norsk næringsliv. Foruten generelle næringsrettede tiltak er det fremmet flere tiltak direkte rettet mot fiskerinæringen.

Ekstrabevilgningene bl.a. til økt føringstilskudd og mottaksstasjoner har fungert som forutsatt. De statlige ekstraordinære midlene til markedstiltak for torsk har, sammen med økte bidrag fra næringen selv, gitt økt etterspørsel etter norsk torsk både innenlands og i eksportmarkedene. Jeg har en dialog med Eksportutvalget for fisk mht innretningen av den økte markedsføringsaktiviteten, både på kort og lang sikt. Bl.a. er det viktig å øke kampanjevirksomheten i kjernemarkedene i forbindelse med det kommende julesalget.

Fra forskjellig hold er det foreslått ulike tiltak rettet mot fiskeindustrien. Enkelte av disse er ikke forenlig med Norges forpliktelser basert på det internasjonale regimet om statsstøtte til næringslivet.

Samtidig ser regjeringen at de likviditetsutfordringene som fiskeindustrien innenfor torskesektoren står overfor er så alvorlige at det er betydelig fare for at torskefisket i 2010 ikke vil kunne gjennomføres på en god måte. Dette vil i så fall ha alvorlige samfunnsøkonomisk konsekvenser og det vil ramme fiskere, industrien og de kystsamfunnene som er avhengig av torskefisket.

Regjeringen ønsker å bidra til å håndtere likviditetsutfordringen som mange fiskeindustribedrifter står overfor, og har derfor besluttet at det raskt skal fremmes et forslag for Stortinget om en ny likviditetslåneordning for fiskeindustrien med en låneramme på i alt 250 millioner kroner gjennom Innovasjon Norge.

I tillegg vil det fremmes forslag om å justere målgruppen til den eksisterende garantirammen for driftskreditt for fiskerinæringen på 97,5 millioner kroner slik at denne kan tilbys fiskeindustrien innenfor hele torskesektoren.

Samtidig kan ikke regjeringen gå inn og kompensere for tapene industrien har hatt. Det vil fortsatt være nødvendig å stille krav til kredittverdighet. Bankene må fortsatt bidra og ta deler av den økte risikoen for at Innovasjon Norge skal kunne innvilge lån eller garantier.

Regjeringen vil, som jeg har vist til, følge utviklingen nøye i tiden fremover. Jeg får fortløpende innspill fra enkeltaktører og næringsorganisasjoner. Jeg har også oppnevnte en ekstern rådgivende ekspertgruppe bestående av representanter fra næringen, forskningen, virkemiddelapparatet, samt bank- og finansmiljøer. Denne gruppen har hittil hatt tre møter, senest den 11. august i år.