Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1472 (2008-2009)
Innlevert: 19.08.2009
Sendt: 20.08.2009
Besvart: 27.08.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Kjøpesenterforskriften ble innført i 2008. Den skulle ikke stoppe etablering av kjøpesenter i sentrale deler av byer og regionssentra, men erfaringene viser at det er nettopp det den gjør. I Kongsvinger stoppes utvikling av byen og resultatet er økende handelslekkasje, økte reisedistanser og stopp i utviklingen av nye arbeidsplasser.
Innser statsråden at forskriften brukes til å stoppe regionale sentra fra en naturlig utvikling, vil han gi dispensasjon i dette tilfellet, eller i beste fall fjerne forskriften?

Begrunnelse

Kongsvinger er regionsenter sør i Hedmark og er hardt rammet av finanskrisen. En rekke eksportorienterte industribedrifter har måttet redusere aktiviteten eller stoppe produksjonen helt. Byen og regionen trenger nye arbeidsplasser. Kongsvinger som handelssenter er i sterk konkurranse både med Sverige, der det satses stort på nordmenn og handel i Eda, og med Oslo/Romerike. Handelslekkasjen er stor.
Det har i lengre tid vært planer om å utvikle en eldre industrieiendom på området Langeland til handel. Langeland er for menigmann en del av sentrum og inneholder allerede en rekke handelsbedrifter og omkranses av boligområder og fritidsaktiviteter. Tilgjengeligheten både til fots, sykkel og med offentlig kommunikasjon er på linje med andre sentrumsarealer i Kongsvinger. Det er COOP Extra som ønsker å etablere seg og dette ville skape mange arbeidsplasser og bli et trekkplaster for Kongsvinger i handelsmessig forstand. Et enstemmig planutvalg, kommunestyre og regionråd ønsker utbyggingen, men allikevel stoppes dette av Fylkesmannen. Det framstår som utidig innblanding i lokaldemokratiet og forskriften blir brukt til å stoppe en utvikling som statsråden i DN den 8. juli 2008 uttrykte at "det vil derfor være fullt mulig å etablere kjøpesentra som er større enn 3000 kvm så lenge de ligger sentralt med god kollektivbetjening." Det er ikke første gang statsråden gir uttrykk for at intensjonene i det han gjør er noe annet enn det som blir realiteten.
Eksemplet fra Langeland er ikke enestående i Hedmark. Over hele fylket opplever man at Fylkesmannen bruker forskriften til å overkjøre lokaldemokratiet og til å stoppe sentrumsnær utvikling.
På Kongsvinger snakker man om en etablering som er beregnet å skulle gi en kundetilstrømning på 1000 nye kunder pr dag. Beregningene tilsier at 365 av disse ellers reiser til Charlottenberg og Eda, resten til Oslo/Romerike. Der er det for øyeblikket "bonanza", sterk vekst og økning i handelen. 4 av 5 kunder anslås å være norske og svært mange av dem passerer eller kommer fra Kongsvinger-distriktet. Den eksisterende handelslekkasjen til Sverige, som man ved etableringen av Coop Extra vil demme opp for, er alene beregnet til å forårsake 2,6 mill. ekstra kjørte kilometer pr år! Legger man til turene til Oslo/Romerike vil man ved en etablering redusere dagens transportarbeid med godt over 5 mill. unødvendig kjørte kilometer pr. år. CO2-regnskapet er i dag tilsvarende negativt.
Den aktuelle industrieiendommen ligger sentralt plassert, den er i forfall og den må finne ny, tidsmessig bruk for ikke å gi et negativt preg på et område som ellers har hatt en fin utvikling over flere år. Det bor 3450 mennesker med kortere gangavstand enn to kilometer fra dette området og 5100 personer (50 % av byens befolkning) har kortere sykkeltid enn ti minutter. La Kongsvinger få utvikle den tiltrekningskraften en hel region trenger.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Jeg besvarte 28. mai i år et tilsvarende spørsmål fra representanten Gundersen om forskriften for rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre og praktiseringen av den i Hedmark fylke. Her redegjorde jeg generelt for bakgrunnen og hensikten med bestemmelsen og for plansituasjonen i fylket.
Denne gangen dreier spørsmålet seg om en bestemt lokaliseringssak i Kongsvinger kommune. Saken er til behandling i Miljøverndepartementet etter klage fra utbygger på fylkesmannens vedtak. Behandlingen er ikke avsluttet, og jeg finner derfor ikke å kunne kommentere den konkrete saken. Jeg har imidlertid merket meg dine synspunkter, som for så vidt er kjent gjennom saksdokumentene og informasjon fra utbygger, kommune og andre fra Kongsvinger-samfunnet. Ved avgjørelsen vil jeg som vanlig foreta en grundig avveining mellom de ulike hensyn.
Det er likevel et forhold i begrunnelsen for spørsmålet, som jeg vil kommentere på generelt grunnlag. Det gjelder påstanden om at Fylkesmannen bruker forskriften til å overkjøre lokaldemokratiet. Som det framgår av forskriften, er fylkesmannen gitt myndighet av Miljøverndepartementet til å håndheve den rikspolitiske bestemmelsen. Dette innebærer at fylkesmannen er pålagt å foreta en vurdering av den enkelte sak og bare fravike bestemmelsen i tilfeller der dette anses å være forenlig med bestemmelsens formål. Departementet har i utfyllende kommentarer til bestemmelsen understreket at det ikke skal være rom for vesentlige avvik.
Etter min oppfatning utøver fylkesmannen sin funksjon fullt ut i overensstemmelse med sin delegerte myndighet. Dette er ikke en overkjøring av lokaldemokratiet fra fylkesmannens side, men en oppfølging av nasjonal politikk fastsatt av regjering og Storting. At enkelte saker bringes inn for departementet til endelig avgjørelse, kan være hensiktsmessig for å få avklart prinsipielle sider i forhold til den nasjonale politikken.