Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1482 (2008-2009)
Innlevert: 21.08.2009
Sendt: 24.08.2009
Besvart: 31.08.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Norges største bank, DNB NOR, har nylig endret vilkårene for førstehjemslån slik at beste lånerente nå bare gis på 75 % av lånetakst mot 100 % tidligere. Begrunnelsen som blir gitt til førstegangsetablerne er at dette er betingelser som Staten / Finansdepartementet har gitt i forbindelse med bankpakkene.
Kan Finansministeren bekrefte, eventuelt avkrefte, sammenhengen mellom bankpakkene og de skjerpede lånevilkårene for førstehjemsetablerne?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Den internasjonale finanskrisen har ført til en krevende situasjon for norsk økonomi og for norske banker, og er en viktig årsak til at det for mange har blitt vanskeligere å få lån. Dette har sammenheng med høyere risiko i utlånsmarkedet, og at bankene er stilt overfor høyere krav til kapitaldekning og økte finansieringskostnader i innlånsmarkedet.

Regjeringen har truffet flere tiltak for å få finansmarkedene til å fungere bedre, herunder styrke bankenes mulighet til utlån som skal komme alle lånekunder til gode. Bytteordningen har lettet bankenes finansieringsmuligheter og bidratt til at forholdene i pengemarkedene er vesentlig bedret. Innenfor denne ordningen er det så langt tildelt nær 203 mrd. kroner. Denne bytteordningen gir bankene mulighet til å bytte obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) mot statspapirer for en avtalt periode for at de skal bedre sin likviditet og mulighet for finansiering.

Regelverket for obligasjoner med fortrinnsrett i finansieringsvirksomhetsloven setter rammer for hvilke typer pantesikrede lån som kan inngå som sikkerheter i obligasjoner med fortrinnrett (OMF) som da kan byttes mot statspapirer. Det følger av finansieringsvirksomhetsloven at sikkerhetsmassen for OMF blant annet kan bestå av lån sikret ved pant i bolig (bolighypoteklån). Videre er det regler for hvilken belåningsgrad de ulike lånene kan ha i forhold til en forsvarlig markedsverdi når de innføres i sikkerhetsmassen. Det er likevel ikke slik at effekten av bytteordningen kun kommer den delen av lånet til gode som ligger innenfor disse belåningsgradene. I dette regelverket differensieres det heller ikke mellom ulike grupper av boligkunder, hhv. førstegangslånekunder og andre. Hensikten med bytteordningen er å bedre bankenes likviditet og finansieringssituasjon, og ordningen har helt klart bedret bankens samlede innlånskostnader. Det er derfor ikke mulig å anslå i hvilken grad bytteordningen direkte har gitt lavere utlånsrenter, og hvordan fordelen av lavere renter er fordelt på bankenes ulike utlånsprodukt. Den isolerte effekten av bytteordningen kan ikke øremerkes og gis særlige fordeler til bare de lån som er brukt som sikkerheter. Dette avhenger av den til enhver tid gjeldende markedssituasjon, konkurransesituasjonen i kredittmarkedet, kapitaldekningskrav og bankenes egne vurderinger.

Generelt har Regjeringens tiltak, sammen med tilbud av lange F-lån fra Norges Bank og lavere rente, bedret bankenes finansieringssituasjon. Risikopåslagene i pengemarkedene har kommet klart ned siden nivåene i fjor høst, og aktiviteten i pengemarkedet har kommet i gang igjen. Dette er til fordel for alle norske banker, store som små, og for alle norske bankkunder.

Også Statens finansfond og Statens obligasjonsfond vil bidra til at næringsliv og husholdninger får lettere tilgang på nye lån. Statens obligasjonsfond har en ramme for obligasjonskjøp på 50 mrd kroner. Statens finansfond har en ramme for innskudd av kjernekapital i bankene på 50 mrd kroner. Det er også god grunn til å tro at Statens finansfond og Statens obligasjonsfond også vil virke positivt for finansmarkedene og for norske lånekunder framover.

Bankene er underlagt en rekke regler de må følge, som skal sikre at bankene er solide. Bankene må selv vurdere hvilken utlånspraksis og rentemargin som er nødvendig for å føre en sunn drift av banken innenfor gjeldende regelverk. Dette gjelder også hvilke sikkerheter som kreves. Bankene står fritt til å fastsette sine utlånsrenter, og hvilken rente bankene setter på lån til førstehjemslåntakere er det opp til bankene å avgjøre ut fra bankenes kredittvurderingsprinsipper. Myndighetene regulerer ikke betingelsene for bestemte gruppers lånevilkår.

Det også viktig at konkurransen i bankmarkedet fungerer tilfredsstillende. Konkurransen mellom bankene skal sikre at lånekunder ikke betaler urimelig høye renter. Det er nå blitt lettere å sammenlikne rente- og andre betingelser fra ulike banker, etter opprettelsen av informasjonssiden Finansportalen på internett, og det er også lagt til rette for enklere bankbytte via denne nettsiden.