Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1488 (2008-2009)
Innlevert: 24.08.2009
Sendt: 24.08.2009
Besvart: 28.08.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Vederlagsforskriften regulerer betaling på institusjon. Dagens ordning medfører at de som bruker avlastning på sykehjem over 60 dg og de som bor permanent betaler en meget stor del av sin nettoinntekt etter skatt som egenandel. Offentlig pensjon og privat pensjon behandles også ulikt. Alle egenandeler i helsesektor har økt de siste fire årene. Regulering av egenbetaling i sykehjem har ikke vært endret på lenge.
Vil statsråden sørge for at egenandelen for å bo på sykehus blir redusert?

Begrunnelse

Dagens regler innebærer at kommunene benytter maksimalsatser. Av offentlig pensjon betales inntil 70 % av nettoinntekt i egenandel, av privat pensjon betales inntil 85 %. Dette innebærer at betalingen for samme plass i samme institusjon blir dramatisk ulik for de enkelte brukerne. For de som bruker jevnlig avlastningsopphold i sykehjem men som fortsatt har sitt hovedbosted i eget hjem betales full egenandel dersom korttidsopphold i løpet av et år overstiger 60 dg. For ektepar blir det en stor belastning når den ene ektefelle belastes full egenandel og den andre bor igjen i felle hjem med fulle boutgifter.
Jeg håper statsråden vil ta et initiativ for å endre forskriften for betaling i sykehjem. Jeg håper statsråden vil sørge for at satsene reduseres kraftig, at beboere likebehandles uavhengig av pensjonstype, at betaling for avlastningsopphold redusere og at satser for beboere med ektefelle i egen bolig også reduseres.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg legger til grunn at spørsmålet omhandler vederlag for opphold i sykehjem, og at henvisningen til sykehus i spørsmålet beror på en inkurie.

Innledningsvis vil jeg bemerke at det ikke medfører riktighet at offentlig og privat pensjon behandles ulikt i vederlagsforskriften. Regelverket omtaler inntekt generelt på grunnlag av pensjon, andre løpende trygdeytelser, arbeidsinntekt, næringsinntekt, renter og annen avkastning av formue, etter fradrag av skatt og gjeldsrenter. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp på kr. 6.200 pr. år, kan det kreves betalt inntil 75 % årlig. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp kan det kreves betalt inntil 85 %. Jeg vil videre vise til at det i forskriftens § 5 er særskilte fradragsregler for beboere med hjemmeboende ektefelle eller mindreårige barn.

For ordens skyld gjør jeg også oppmerksom på at det heller ikke medfører riktighet at reguleringen av egenbetalingen ikke har blitt justert på lenge. 1. januar 2009 ble fribeløpet hevet med kr. 200,- Jeg gjør videre oppmerksom på at dersom sykehjemsoppholdet er et avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid etter sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav b, kan det ikke kreves vederlag for oppholdet.

Når det gjelder vederlag for opphold i sykehjem, så dekker dette vederlaget kost, losji, nødvendig tannbehandling, medisiner og helsetjenester som kommunen organiserer i medhold av kommunehelsetjenesteloven. Dette er varer og tjenester som hjemmeboende i prinsippet må dekke selv, og som i mange tilfeller vil utgjøre en betydelig del av den enkeltes inntekt. Det er derfor ikke urimelig å kreve vederlag for sykehjemsopphold.

Jeg vil videre vise til at vederlagsbetalingen i 2007 utgjorde et inntektsgrunnlag for kommunene på i underkant av 4,2 milliarder kroner, noe som utgjør en viktig andel av finansieringsgrunnlaget for drift av kommunale pleie- og omsorgstjenester. Jeg vil derfor ikke redusere egenandelssatsene for opphold i sykehjem dersom det vil medføre et redusert pleie- og omsorgstilbud i kommunene.