Skriftlig spørsmål fra Bjørg Tørresdal (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1490 (2008-2009)
Innlevert: 24.08.2009
Sendt: 25.08.2009
Besvart: 01.09.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Bjørg Tørresdal (KrF)

Spørsmål

Bjørg Tørresdal (KrF): Det har kommet signaler om at hjelpemiddelesentralene i langt mindre grad enn før gjenbruker utstyr som rullestoler, senger etc.
Hvordan kan statsråden sørge for fornuftig gjenbruk av hjelpemidler (rullestoler, senger, etc.) til funksjonshemmede?

Begrunnelse

Det har kommet signaler fra Vekst og Attføringsbedrifter om at de i langt mindre grad enn tidligere får oppdrag med å rengjøre og reparere hjelpemidler. Før NAV reformen hadde Hjelpemiddelsentralene er pålegg om å gjenbruke minst 50 % av hjelpmidlene. Det kan se ut som om NAV hjelpemiddelsentraler ikke har midler til reparasjoner og gjenbruk, og at Hjelpemiddelsentralene derfor er tvunget til å kjøpe inn nytt i stedet. Utstyr som kan brukes flere ganger, bør kunne settes i stand i gjenbruk. Utstyret er kostbart, og det er også riktig å gjenbruke ut fra et miljøperspektiv. I tillegg gir dette nyttig arbeidstrening for attføringsbedrifter.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Før 2008 hadde hjelpemiddelsentralene et generelt krav om å gjenbruke 45 prosent av hjelpemidlene. Om hjelpemidlene egnet seg for gjenbruk eller ikke, ble ikke tatt med i denne beregningen. En stor andel av hjelpemidlene som leveres, spesielt lavkosthjelpemidlene, er langt dyrere å gjenbruke enn å kjøpe inn nytt. Mange av disse hjelpemidlene er heller ikke av en slik art at de kan gjenbrukes.

Hjelpemiddelsentralene leverer også mange kroppsnære hjelpemidler for eksempel sitteputer, madrasser og hjelpemidler på badet som av hygieneårsaker ikke egner seg for gjenbruk. Arbeids- og velferdsetaten mente det var behov for å målrette kravet til gjenbruk ut fra hvilke hjelpemidler som er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjenbruke.

Arbeids- og velferdsetaten hadde høsten 2007 en gjennomgang på hvilke typer hjelpemidler som det faktisk lønner seg å gjenbruke, dvs. at de ikke skal koste mer å sette i stand for utlevering til nye brukere enn det koster å kjøpe inn nytt hjelpemiddel. Man valgte da ut de hjelpemidlene som er dyre i innkjøp, og som ut fra økonomiske beregninger lønner seg å sette i stand på nytt, for eksempel manuelle og elektriske rullestoler, personløftere, elektriske senger m.m. Fordi Arbeids- og velferdsetaten setter målkrav til de hjelpemiddelgruppene som faktisk lønner seg å gjenbruke, så ble det fra og med 1. januar 2008 satt krav til en høyere gjennomsnittlig gjenbruksprosent på 50 prosent for disse. På resterende hjelpemidler er kravet til gjenbruk 10 prosent. Jeg mener at dette gir en bedre målretting av gjenbruket, og et bedre bilde på hvilke hjelpemidler som er samfunnsøkonomisk lønnsomt å sette i stand til nye brukere.

Hjelpemiddelsentralene må videre vurdere om de skal utføre oppgaven selv, eller om de skal kjøpe gjenbrukstjenesten. De må også vurdere hvem det lønner seg å kjøpe denne tjenesten fra. Da spiller blant annet også kompetanse inn som et kriterium. Kjøp av tjenester hos eksterne for klargjøring av hjelpemidler for gjenbruk har økt fra ca 338 mill. kroner i 2006 til 385 mill. kroner i 2008.

Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som har fått i mandat å vurdere ulike sider hjelpemiddelforvaltningen. Utvalget skal levere utredningen om hjelpemidler og tilrettelegging 1. desember 2009.