Skriftlig spørsmål fra Leif Helge Kongshaug (V) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1524 (2008-2009)
Innlevert: 02.09.2009
Sendt: 02.09.2009
Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren
Besvart: 08.09.2009 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Leif Helge Kongshaug (V)

Spørsmål

Leif Helge Kongshaug (V): Utvikling i distriktene avhenger av tilgang på kompetanse, herunder utdanningstilbud, kompetansemiljøer og kompetansearbeidskraft. Byene må være motorer med sterke kompetansemiljø. Framtiden krever kunnskap om en skal lykkes med bosetting og utvikling. Kunnskapsproduksjon generelt, og i tilknytning til lokalt næringsliv spesielt, er avgjørende konkurransefaktorer.
Vil kommunalministeren engasjere seg for å sikre en by som Kristiansund et stabilt tilbud innen høyere utdanning?

Begrunnelse

Høgskoler og universiteter har i dag for dårlige rammevilkår for å drive høyere utdanning desentralisert. En er i dag vitne til en sterk urbanisering av kompetanse, fortrinnsvis til de største byene. De mindre byene uten et godt fungerende høyskoletilbud blir tapere i kampen om kompetansen og fremtidige arbeidsplasser. Høyere utdanning er positivt:
-For den enkeltes personlige utvikling
-For å sikre distriktet tilgang på kvalifisert arbeidskraft.
-For å sikre ungdommen et valgalternativ
-For å sikre de bofaste tilgang på etter- og videreutdanning.

I tillegg bidrar høyere utdanningsmiljø til:
-Kompetansemiljø som kan gi knoppskytinger innen forskning
-Kompetansemiljø som kan gi knoppskyting innen bedriftsetableringer
-Statlige kompetansearbeidsplasser
-Et arbeidsmarked med bredde og variasjon.

I Kristiansund gir de få tilbudene som er på plass et kjærkomment tilskudd av ungdom i tillegg til at distriktet får tilgang på kvalifisert arbeidskraft innen de områdene som det gis tilbud i. Men Høgskolesenteret i Kristiansund er likevel ikke et kompetansemiljø som har kraft til å dra kompetansearbeidsplasser til regionen og heller ikke forskingsmiljø. Dette til tross for at Kristiansund har en meget viktig posisjon innen petroleumsvirksomheten i Norskehavet.
Det er sterkt ønskelig at Høgskolen i Kristiansund får en egen post på statsbudsjettet. Et eksempel her er Finnsnes.
Tilgang på høyere utdanning er et av de viktigste virkemidlene i regional utvikling. Det er derfor et paradoks at politikken for dette kun bestemmes av Kunnskapsdepartementet. Derfor er det jeg ønsker kommunalministerens engasjement for å tilrettelegge for høgskoleutdanning i Kristiansund.
Dette er grunnleggende viktig distriktspolitikk og avgjørende for å få sterke regioner med Kristiansund som motor i utviklingen på Nordmøre.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse av 2. september 2009 fra representanten Leif Helge Kongshaug. Spørsmålet er rettet til kommunalministeren, men jeg vil svare på spørsmålet som ansvarlig statsråd for fagområdet høyere utdanning. Spørsmålet lyder som følger: ”Vil kommunalministeren engasjere seg for å sikre en by som Kristiansund et stabilt tilbud innen høyere utdanning?”

De norske universitetene og høyskolene har en lovfestet autonomi. Det innebærer at de selv kan opprette desentraliserte utdanningstilbud innenfor, og for så vidt også utenfor, sitt regionale nedslagsfelt. Opprettelse av eventuelle nye tilbud vil være basert på institusjonenes egne vurderinger av behov for, etterspørsel etter, kostnader og inntektsmuligheter knyttet til tilbudene. Kunnskapsdepartementet mener at institusjonenes frie stilling på dette området bidrar til å sikre et godt og regionalt tilpasset utdanningstilbud over hele landet.

Høgskolene i Ålesund, Molde og Volda har i dag et samarbeid om desentralisert utdanning i Kristiansund. Jeg ser positivt på at høyskolene samhandler med lokale aktører for gi et best mulig utdanningstilbud i regionen. Desentraliserte utdanningstilbud er et viktig supplement til den ordinære driften ved de statlige høyskolene blant annet ved at flere får mulighet til å ta høyere utdanning. Desentraliserte tilbud har også vist seg å være viktig for høyskolene i distriktene for å kunne opprettholde eksisterende rekrutteringsnivå.

Institusjonene er underlagt prinsippet om rammebudsjettering og har en basisbevilgning som skal legge til rette for aktivitet desentralisert eller som fjernundervisning. Samlet gir dette institusjonene i Møre og Romsdal handlefrihet til å styrke tilbudet i Kristiansund. En slik styrking må blant annet vurderes i forhold til rekrutteringsgrunnlaget i Kristiansund og prosesser som nå foregår i universitets- og høyskolesektoren med hensyn til samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon mellom institusjonene.