Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:1535 (2008-2009)
Innlevert: 03.09.2009
Sendt: 04.09.2009
Besvart: 11.09.2009 av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Hvordan forventer statsråden at utviklingen i sysselsettingen av norske sjømenn, maritimt tilsatte og verftsarbeidere vil bli de neste fire år, tatt i betraktning offentlige tilskudd, renter, kronekurs og sysselsettingsvekst, generelt, og hvordan er den prosentvise forventede utvikling i forhold til de siste åtte år?

Begrunnelse

Sysselsettingen langs kysten er svært viktig for norsk velferd, distriktspolitikk og den samlede arbeidsledigheten. "Det er kun ett godt barometer på hvor vellykket et lands økonomi er, og det er arbeidsledighet. Vi er europamestere i lav arbeidsledighet. Ingen andre land er i nærheten av oss", sa Stoltenberg i NRKs valgsending 31. august d.å.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: De maritime næringene, som omfatter verft, maritime utstyrs- og tjenesteprodusenter og rederier, er viktige for Norge og sysselsetter til sammen om lag 97 000 personer. Mange av disse er bosatt i distriktene. Etter en fallende trend på slutten av 90-tallet har det vært en økning i sysselsettingen i de maritime næringene i Norge siden 2005 da sysselsettingen var under 90 000 personer.
Regjeringen har gjennom den maritime strategien ”Stø kurs” satset spesielt på utviklingen av de maritime næringer i Norge, og Stortinget har til sammen bevilget 200 mill. kroner ekstra i 2008 og 2009 til kompetanse, forskning og innovasjon innen denne sektoren.
Midlene til maritim kompetanse har gått til kompetanseheving i maritim utdanning, herunder kompetanseheving for lærere, professor II/lektor II - stillinger, masterstudium, stipendordninger, tilskudd til skoleskipet GANN og maritimt utstyr til skolene. Dette vil på sikt bidra til styrking av norsk maritim kompetanse både på skip og i landbaserte stillinger i maritim industri- og tjenesteproduksjon.
Rederiskatteordningen ble endret i 2007 og etterkommer i større grad rederienes ønsker om gunstige og stabile rammevilkår. Flere rederier er nå blitt med i ordningen. Dette er et vesentlig bidrag for å opprettholde konkurransedyktige vilkår for norsk skipsfart, og således også viktig for å opprettholde norske kompetansemiljøer i næringen.
Regjeringen har videreført nettolønnsordningen. I 2008 var 11 300 norske sjøfolk omfattet av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Dette er en økning fra om lag 10 000 sjøfolk i 2006. Tilskuddsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk skal sikre maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk og i tillegg bidra til at norske rederier gis konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene i andre land.
Finanskrisen og den internasjonale konjunkturnedgangen har siden høsten 2008 sterkt påvirket de maritime næringene. Dette har gitt seg utslag i kraftige fall i rateverdier, aksjekurser og skipsverdier, strammere finansieringsmuligheter, nedgang i investeringer og kanselleringer av ordre. I verfts- og utstyrsindustrien er aktiviteten ennå høy for de fleste verft og bedrifter på grunn av tidligere ordre. Det har imidlertid kommet få nye ordre siden finanskrisen og ordrebøkene reduseres etter hvert som skip ferdigstilles. Når det gjelder offshore- og supplymarkedene vil den videre utvikling blant annet avhenge av oljeselskapenes fremtidige produksjons- og utviklingsplaner.
Regjeringen har lagt frem flere tiltakspakker i 2008 og 2009. Flere av tiltakene har hatt stor betydning for maritime bedrifter. Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) fikk utvidede rammer i 2008 som virkemidler for eksportfinansiering og skipsbygging, inkludert utvidet ramme for byggelånsgarantiordningen for skip som et virkemiddel ovenfor skipsverftene. En betydelig andel av ordrene ved norske verft er ikke fullfinansiert og det kan bli økt etterspørsel og volumøkning i GIEK’s byggelånsgarantier. Samtidig er det risiko for ytterligere garantiutbetalinger på inngåtte engasjementer.
Regjeringen har inngått en avtale om statlige lån til Eksportfinans og stilt til disposisjon en låneadgang for Eksportfinans på 30 mrd kroner i 2009. Dette sikrer Eksportfinans fortsatt utlånskapasitet. I februar 2009 ble det åpnet for at Eksportfinans kan benytte lån under avtalen med staten til å finansiere markedslån for allerede inngåtte eksportkontrakter, deriblant for norske skipsverft og annen maritim industri.
Videre har Norges Bank kuttet renten fra 5,75 pst. til dagens 1,25 pst. i løpet av det siste året. Dette har bidratt til en svakere kronekurs og til å redusere bedriftenes renteutgifter. Dermed er fallet i bedriftenes lønnsomhet blitt noe dempet.
Endringer og justeringer av forskriftene for miljøfondsavsetningen på 1/3 av rederienes skattekreditt vil gi lettere tilgang til finansiering og investeringer i skip og miljøtiltak. Regjeringen foreslo i forbindelse med bankpakke II i februar 2009 å etablere to nye fond, Statens Finansfond og Statens obligasjonsfond for å øke tilførselen av kapital. Statens obligasjonsfond vil kunne investere i obligasjoner med relativt lav investeringsrating og dermed i større grad være tilgjengelig for blant annet verft og industri.
De maritime næringer er i sin natur globale og sterkt utsatt for konjunktursvingninger. Virkningene av finanskrisen er langt fra over og det er usikkerhet omkring utviklingen framover. Regjeringen vil følge utviklingen i de maritime næringer nøye.
De norske maritime næringer omfatter mange ulike typer bedrifter som betjener ulike markeder, og har en sterk posisjon både nasjonalt og internasjonalt. Jeg har tro på at Regjeringens satsing på utvikling av de maritime næringer, gjennom gode og stabile rammevilkår, nettolønnsordningen, rekrutterings- og kompetansehevingstiltak og satsing på forskning og innovasjon vil gi et betydelig antall maritimt ansatte i Norge også i fremtiden.