Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1543 (2008-2009)
Innlevert: 04.09.2009
Sendt: 04.09.2009
Besvart: 14.09.2009 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Kan statsråden redegjøre for hva det koster å analysere alle typer DNA-prøver hos RMI, og for gjennomsnittlig og median saksbehandlingstid ved alle typer prøver ved RMI?

Begrunnelse

Regjeringen har i sin tilnærming til analyser av DNA-prøver vært svært prinsipiell. Det har blitt et prinsipp for Regjeringen at gode løsninger ikke skal velges. Det statlige Rettsmedisinsk Institutt bruker opp mot tre måneder på DNA-analyser som utføres, og har etter det jeg har fått opplyst et gjennomsnitt på over én måned. Dette medfører at politiet må vente veldig lenge før de får svar på prøver som er sendt inn til analyse. Dermed blir det svært vanskelig for politiet å sette ulike forbrytelser begått på ulike steder i sammenheng med hverandre, og risikoen for at de kriminelle blir tatt reduseres dramatisk. Dette ser vi særlig på antallet ran, tyverier og innbrudd - som har økt drastisk den senere tiden. Hvis politiet hadde hatt svar tidlig på DNA-prøvene ville flere kriminelle blitt avslørt og kriminaliteten hadde blitt redusert.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: La meg innledningsvis minne om at det er denne regjeringen som har fått på plass en sentralt finansiert ordning med DNA. Vi har fått på plass lovgivningen, vi har fått på plass utvidet kapasitet ved RMI og vi har fått på plass tjenestemenn/kvinner i politiet som kan sikre spor. Uten dette ville det ikke vært noe spørsmål om gjerningsmenn som går fri grunnet for sene analyser. Tvert imot blir nå gjerningsmenn tatt i større omfang og etter hvert som reformen utvikles blir resultatene stadig bedre.

Finansieringsordningen for DNA-analyse baserer seg som kjent ikke på

Stykkprisfinansiering etter 01.09 2008. Videre for å kunne svare kort og direkte på ditt spørsmål om saksbehandlingstid krever dette et opplegg for føring av besvarelsestider knyttet til sakstype. RMI har pr. dato ikke et slikt system, men statistikkverktøy er nå under anskaffelse.

Jeg vil likevel minne om hva som står i tilrådningen til politidirektøren fra gruppen som ble ledet av politimester Hareide (Hareide-rapporten). Det fremgår der at RMIs kostnader pr. analyse - og dermed stykkprisen - er mer enn halvert de siste fem årene (2000-2005). Dette skyldtes at omfanget av DNA-analyser økte betraktelig i disse årene uten at antall ansatte økte. Denne bemanningssituasjonen er nå forbedret gjennom Regjeringens satsningsmidler til DNA-reformen. Som et vesentlig element i kostnadsbildet hører også med at både laboratoriebehandlingen og kommunikasjon mellom politidistriktene, RMI og Kripos har vært basert på svært ressurskrevende manuelle rutiner.

I forbindelse med DNA-reformen er rutinene for sikring, håndtering og undersøkelse av biologiske spor betydelig endret. Det er nå bl.a. innført et elektronisk saksbehandlingssystem mellom politiet, RMI og DNA-registeret for å kunne behandle et stort volum av både spor- og personprøver på en rask og sikker måte. Som en del av effektiviseringsprosessen er også deler av analysearbeidet automatisert. Alle berørte instanser har fått tilført nytt personell som er under opplæring. Det nye IKT-systemet er satt i drift og justeres nå for å hente ut en betydelig effektiviseringseffekt i saksbehandlingskjeden.

Det vil imidlertid ta tid å få på plass en effektiv samhandling og optimalisering av saksbehandlingsrutinene i alle ledd i saksbehandlingen, noe som for øvrig må være en kontinuerlig prosess som DNA-reformen vil følge opp de nærmeste årene.

Ved RMI opereres det med forskjellige prioriteringer på analyseoppdragene fra politiet.

Noen sakstyper får automatisk høy prioritet i saksbehandlingen. Saker med overgrep mot barn under 16 år og identifiseringer av døde personer får automatisk høy prioritet i saksbehandlingen.

Andre saker gis prioritet dersom politidistriktet ber om det, for eksempel i saker der det sitter personer i varetekt eller det av andre årsaker haster med analysen. I hastesaker/prioriterte saker kan svar gies i løpet av kort tid (analysen tar i underkant av et døgn) eller innen angitt tidsfrist. RMI har pr. dags dato ikke overskredet tidsfrister som er gitt i rimelig tid på forhånd.

For øvrige saker som ikke er prioritert eller der det er satt tidsfrist for analyse, analyseres disse fortløpende og så raskt som mulig. Laboratoriet har i snitt ca. 1 måned i saksbehandlingstid på disse sakene. Denne saksbehandlingen omfatter også analyse og sammenligning med prøver fra kjente personer i saken dersom det fins, samt samhandling med DNA-registeret på Kripos.

Årsaken til at den totale saksbehandlingstiden fra spor sikres til resultatet/rapport foreligger har økt noe, er økte kvalitetskrav. Før innsending av materialet utføres en kvalitetskontroll i politidistriktene slik at saker med manglende informasjon og/eller med prøver av dårlig kvalitet ikke går inn i saksbehandlingskjeden. Vi arbeider nå med å bedre kvaliteten på det spormateriale som sikres av politiet.

Kapasiteten i saksbehandlingen ved RMI øker for hver måned. Både i juli og august 2009 har det blitt saksbehandlet flere saker, enn det som har kommet inn fra politidistriktene. Dette til tross for en dobling av antall sporsaker. Saksbehandlings-tiden vil gå ned, noe som er ett av hovedmålene med effektiviseringen av systemet.

Samtidig som tiltak for kvalitetssikring gjennomføres i politiet er det nå etablert en effektiv samhandling med RMI. Dette vil være fundamentet for videre effektivisering av DNA-saksbehandlingen i årene fremover.