Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1556 (2008-2009)
Innlevert: 07.09.2009
Sendt: 08.09.2009
Besvart: 15.09.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Nordmenn kvitter seg med over 5000 fritidsbåter hvert år, men bare 1000 av disse blir levert til miljøstasjonene. Resten av båtene blir enten etterlatt på land, i vannkanten, eller senket i sjøen. Dette utgjør et betydelig miljøproblem.
Hva vil miljøvernministeren gjøre med dette problemet?

Begrunnelse

Lørdag 5. september hadde Sarpsborg Arbeiderblad et oppslag om gamle båter som ingen vil ha. Bent Hansen i "Kyst Bygg og anlegg" sier til SA at han stadig får i oppdrag å heve gamle båter som har gått til bunns, og opplever at båtene ikke er velkomne noe sted. Mange eiere rømmer fra problemet, eller forsøker å skyve båten i fanget på andre. Hansen mener det offentlige må gripe fatt i problemet før miljøet skades for mye. Gamle båter er spesialavfall som må håndteres på forsvarlig vis.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Det er riktig at det i Norge i dag kasseres i overkant av 5000 fritidsbåter årlig. En kartlegging gjennomført i 2007 på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn anslår at det finnes om lag 1 million fritidsbåter i Norge, og at det i 2007 ble utrangert rundt 5500 fritidsbåter. Antallet utrangerte båter forventes å øke til rundt 15 000 i 2017.

Utrangerte fritidsbåter fra privatpersoner er husholdningsavfall og faller inn under kommunenes renovasjonsansvar. De fleste kommuner har ikke et særskilt tilbud om mottak av denne typen avfall og gjeldende system er ikke godt kjent. Som representanten viser til er returandelen av fritidsbåter til de kommunale mottakene relativt lav. Det antas å være flere årsaker til dette. Det er for det første et velfungerende bruktmarked for gamle fritidsbåter, det er heller ikke uvanlig at fritidsbåter som ikke brukes blir stående i hager og lignende. Det er likevel en kjensgjerning at det fortsatt forekommer ulovlig disponering av utrangerte fritidsbåter ved at disse brennes, senkes eller hensettes i fjæra eller lignende.

Miljøproblemet knyttet til de utrangerte fritidsbåtene anses likevel som relativt lite, ettersom ulovlig disponerte fritidsbåter fortsatt utgjør en liten mengde avfall. Prognosene viser imidlertid at antallet utrangerte fritidsbåter vil øke de nærmeste årene og båtene vil gjerne være større enn i dag. Dette øker faren for negative miljøkonsekvenser som følge av ulovlig disponering av utrangerte båter, og vil kunne vanskeliggjøre kommunal innsamling av de utrangerte båtene. Jeg ba derfor i oktober 2008 Statens forurensningstilsyn starte dialog med bransjen med tanke på å utvikle en helhetlig bransjeløsning for utrangerte fritidsbåter (produsentansvar). Bransjen har selv satt i gang et slikt arbeid, og bl.a. Veolia Miljø og båtbransjens egen organisasjon Norboat har inngått et prosjektsamarbeid med den hensikt å utforme et forslag til en returordning/produsentansvar som skal presenteres for myndighetene. En slik løsning vil ivareta prinsippet om at forurenser skal betale og bidra til en mer helhetlig og effektiv innsamling og behandling av de kasserte båtene. En bransjeløsning vil i tillegg stimulere til utvikling av gjenvinningsløsninger og incentivløsninger, samt design og produktutvikling.

Dersom en frivillig ordning viser seg å være vanskelig vil miljømyndighetene vurdere alternative virkemidler.