Tord Lien (FrP): Hva vil statsråden foreta seg for at det skal bli lettere å få bygget småkraftverk gjennom avbyråkratisering og en mer lettvint søknadsprosess, og å åpne for en større samfunnsmessig vurdering av forskjellige hensyn slik at opprettholdelse av artsmangfoldet blir sett i sammenheng med det store behovet for utbygging av mer fornybar energi?
Begrunnelse
Det er av de fleste partier og fleste politikere, inkludert regjeringspartiene, uttrykt et sterkt ønske om å satse på minikraftverk. Dette har fått en rekke grunneiere ute i distriktene til å satse på minikraftverk for å skape både næringsvirksomhet, og sørge for å dekke energibehovet til hustander og næringsliv rundt omkring i landet. Imidlertid viser det seg nå at veldig mange av dem som søker om konsesjon til minikraftverk, møter et tungvint regelverk, et vanskelig byråkrati og at søknadsprosessen tar altfor lang tid.
Nils Arne Bergsund, som driver Koparvike minikraftverk, har søkt om etablering av nok et minikraftverk, Islandsmoen minikraftverk i Sør-Aurdal kommune. Han har brukt fem år på søknadsprosessen, men fikk nylig avslag an NVE på grunn av ti rødlistearter langs strekningen. Det er viktig å legge vekt på at strekningen hvor disse befinner seg er vanskelig å nå for rekreasjonsopplevelser i naturen, og at artene vil bli minimalt berørt av utbyggingen.
Nils Arne bergsund sier til Avisa Valdres 28.august følgende: "Da jeg for ti år siden arbeidet med søknaden for Koparvike kraftverk, nøyde NVE seg med en 25 sider søknad i ti eksemplarer. Søknaden jeg sendte denne gangen hadde mer enn over 80, og måtte trykkes i 30 eksemplarer". Bergsund sier videre at det tunge søknadskravet fører til at mange gir opp før de får tenkt å starte, og at store utbyggingsselskaper heller kjøper rettighetene fordi det er vanskelig for en liten aktør å håndtere søknadsprosessen.