Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1584 (2008-2009)
Innlevert: 21.09.2009
Sendt: 22.09.2009
Besvart: 29.09.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Uttalelsen fra Skattedirektoratet 21.08.09 om uakseptable skatteopplegg i indre selskaper skaper skatterettslig uklarhet og uforutsigbarhet for alle aktive eiere som deltar i ulike typer selskapskonstruksjoner som eksempelvis ordinære AS-er hvor de selv arbeider, og eier gjennom sine holdingselskap.
Vil statsråden sørge for en prinsipiell avklaring av dette spørsmålet gjennom lovendringer, slik at grensen for hva som er akseptabelt kan trekkes ut fra prinsipielle betraktninger, ikke gjennom uttalelser fra direktoratet?

Begrunnelse

Skattedirektoratet har 21.08.09 publisert en uttalelse i forbindelse med ligning av indre selskaper hvor man omtaler nærmere et forbehold om tilordning av inntekt til riktig subjekt, omtalt i en annen uttalelse fra mars 2009 om behandling av arbeidende eiere i deltagerlignede selskaper og aksjeselskaper.
I uttalelsen av 21.08.09 sies det at aktive eiere som overdrar sine eierandeler til holdingselskaper slik at holdingselskapet mottar en overskuddsandel i tillegg til den aktive eiers lønnsgodtgjørelse, ikke er et akseptabelt opplegg og at den hovedsakelige delen av overskuddet skal tilordnes den aktive eier og klassifiseres som arbeidsinntekt.
Skattedirektoratets uttalelse omfatter riktignok bare såkalte indre selskap og ikke aktive eiere i andre selskapsforhold. Det er imidlertid vanskelig å se at det i skatterettslig forstand er noen forskjell på aktive eiere i et indre selskap og aktive eiere i andre selskapsforhold, eksempelvis aksjeselskaper om i det vesentlige selger de aktive eieres kompetanse.
Uttalelsen fra Skattedirektoratet gjelder direkte indre selskaper, men som utgangspunkt skal jo selskaper likebehandles når det gjelder skatt, slik at samme prinsipper skal legges til grunn uavhengig av selskapsform. Det er imidlertid nå skapt en uklarhet gjennom denne uttalelsen om hvorvidt slike prinsipper vil bli lagt til grunn.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I en uttalelse av 24. mars 2009 gir Skattedirektoratet sitt syn på skattlegging av arbeidende eiere i aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper. I uttalelsen henvises det til forarbeidene og uttales blant annet:

”Det skal altså være stor grad av valgfrihet for arbeidende eiere i forhold til om de vil ta ut arbeidsvederlag fra selskapet. Direktoratet legger til grunn at denne valgfriheten innebærer å ikke måtte ta ut slikt vederlag i det hele tatt, eller velge størrelsen på arbeidsvederlaget. Det er også tillatt å ta ut overskudd som utbytte/utdeling istedenfor lønn/arbeidsgodtgjørelse, uten at skatteetaten omklassifiserer til arbeidsinntekt.”

I uttalelsen tas det forbehold om at det er adgang til tilsidesetting/ulovfestet gjennomskjæring i illojale tilfeller. Det legges til grunn at gjennomskjæring bare kan anvendes i et fåtall typer saker. Direktoratet bemerker også at det fortsatt kan være aktuelt å beskatte arbeidende eier av selskap for arbeidsgenerert inntekt, der saken dreier seg om tilordning av inntekt til riktig subjekt. Dette kan for eksempel være saker der eieren arbeider for et selskap som vedkommende eier indirekte.

I Skattedirektoratets uttalelse av 21. august 2009 beskrives et tilfelle der den aktive eieren av et indre selskap, som eies indirekte gjennom et holdingselskap, etter direktoratets syn skal tilordnes den hovedsakelige delen av avkastningen fra det indre selskapet. Det legges også til grunn at inntekten skal klassifiseres som arbeidsinntekt.

Hensynet til forutberegnelighet tilsier at skattereglene i størst mulig grad er klare og enkle å forholde seg til. I mange tilfeller vil skattyter foreta tilpasninger for å oppnå en fordelaktig beskatning. De skattemessige virkningene av ulike former for organisering av virksomhet og investeringer må vurderes konkret. Normalt må den organisering og struktur skattyter har valgt aksepteres av ligningsmyndighetene. I noen tilfeller kan likevel den organisering og struktur som er valgt anses å være illojale mot skattereglene og, dersom de øvrige vilkårene er oppfylt, settes til side etter de ulovfestede reglene om gjennomskjæring. I andre tilfeller, som i det tilfellet som er vurdert i Skattedirektoratets uttalelse av 21. august 2009, kan de alminnelige prinsippene for tilordning lede til at inntekter skal tilordnes et annet skattesubjekt enn det skattyter har lagt til grunn. Den konkrete vurderingen av de skattemessige virkningene av ulike former for tilpasning er ofte dårlig egnet for detaljregulering. Slike konkrete avgjørelser hører etter mitt syn først og fremst hjemme i ligningspraksis, med adgang for skattyterne til å få avgjørelsen prøvet i rettsapparatet.