Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1596 (2008-2009)
Innlevert: 24.09.2009
Sendt: 25.09.2009
Besvart: 05.10.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): På TV2 nyhetene 18.30 9. september kunne tv-stasjonen presentere beregninger gjort av Finansdepartementet som viste at Oljefondet ville være tomt etter 22 år med Fremskrittspartiet. Man tok i beregningene ikke hensyn til fremtidige inntekter, og regnet heller ikke inn dynamiske effekter av skatte- og avgiftslettelser.
Synes finansministeren dette er et akseptabelt seriøsitetsnivå når det gjelder økonomiske analyser og beregninger, og er dette seriøsitetsnivået man kan forvente av Finansdepartementet i årene fremover?

Begrunnelse

På 18.30 nyhetene 9. september 2009 kunne TV2 presentere beregninger gjort av Finansdepartementet som viste at Statens pensjonsfond - utland (Oljefondet) ville være tomt om 22 år. Bakgrunnen var Fremskrittspartiets skattelettelser anslått til 70 mrd. kroner.
At Fremskrittspartiets skattelettelser kommer opp i 70 mrd. kroner på årsbasis etter fire år før dynamiske effekter virker inn kan så være. Vi ville være stolte om vi fikk det til. Men regnestykket tok over hodet ikke hensyn til statens overskudd i tiden fremover. FrP har aldri foreslått å finansiere statens utgifter ved å spise av det oppsparte Oljefondet, men å redusere statens årlige overskudd som har vært og ligger an til å bli i 100-milliarderkronersklassen noe.
Når beregninger kommer fra Finansdepartementet, som også alle partiene på Stortinget er prisgitt for å få gjort sine beregninger i statsbudsjettsammenheng, hefter det en viss tyngde og troverdighet. Det er derfor alvorlig når dette blir misbrukt i propagandaøyemed for å oppnå politisk gevinst.
Dersom dette er seriøsitetsnivået som vil prege Finansdepartementets analyser og beregninger i de neste år bør man vurdere et uavhengig utredningsorgan, også innen budsjettområdet når det gjelder provenyberegninger. Dette har man blant annet i Sverige.
Når det gjelder spørsmålet om finansministeren synes det er greit at den til en hver tid sittende finansminister bruker Finansdepartementet som et propagandamaskineri for sitt parti, anses det besvart positivt, ettersom dette har skjedd. Men dersom finansministeren likevel mener fremgangsmåten var kritikkverdig ønskes det redegjort for i svaret.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I Norge er det tradisjon for å legge fram grundige analyser av langsiktige utfordringer og valgmuligheter i den økonomiske politikken, inkludert forvaltningen av petroleumsformuen. Skiftende regjeringer har presentert slike analyser bl.a. i form av langtidsprogram eller perspektivmeldinger, samt i de årlige nasjonalbudsjettdokumentene. Langsiktige hensyn knyttet til forvaltningen av petroleumsformuen har også blitt behandlet i andre meldinger til Stortinget og i offentlige utredninger.

Handlingsregelen er en strategi for jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter til et nivå som kan opprettholdes på lang sikt. Innbetalingene fra petroleumsvirksomheten til staten plasseres i Statens pensjonsfond – Utland, mens det over tid er den forventede realavkastningen av fondet – anslått til 4 pst. av kapitalen ved inngangen til budsjettåret – som skal brukes. Når kapitalen i fondet bevares, kan avkastningen – for et gitt skattenivå – finansiere et varig høyere nivå på statens utgifter. Dermed vil petroleumsinntektene kunne bidra til å opprettholde velferden også for kommende generasjoner.

Analysene i Perspektivmeldingen 2009 viste at vi etter hvert vil stå overfor store utfordringer i finanspolitikken som følge av en aldrende befolkning. Mens befolkningsutviklingen i Norge de siste 20 årene har vært forholdsvis gunstig for offentlige finanser, vil en gradvis økende andel eldre i tiårene framover legge et stort press på offentlige utgifter. Den sparingen som handlingsregelen legger opp til i Statens pensjonsfond vil gi et viktig – men ikke tilstrekkelig – bidrag til å møte de utfordringene som en aldrende befolkning innebærer.

I Revidert nasjonalbudsjett 2009 ble markedsverdien av kapitalen i Statens Pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2009 anslått til 2 400 mrd. kroner. Høye oljeinntekter ventes å bidra til fortsatt vekst i fondskapitalen i årene framover, jf. tabell 3.6 i Revidert nasjonalbudsjett 2009.

Det er betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i Statens pensjonsfond – Utland i årene framover. Denne usikkerheten er tydelig illustrert med de endringene vi har observert i fondet det siste året. Statens oljeinntekter, som avsettes i fondet, har blitt lavere enn ventet som følge av lavere oljepriser. I tillegg har uttaket fra fondet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet økt kraftig, dels fordi konjunkturtilbakeslaget har gitt lavere skatteinntekter, og dels som følge av aktive budsjettiltak for å dempe virkningen av finanskrisen på norsk økonomi. Den faktiske avkastningen i fondet har også svingt med utviklingen i internasjonale finansmarkeder.

Beregningene omtalt av TV2 gir en enkel tallmessig illustrasjon av konsekvensene for Statens pensjonsfond – Utland av en vedvarende bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet utover forventet fondsavkastning. Dersom en hvert år bruker for eksempel 70 mrd. 2010-kroner utover forventet fondsavkastning, vil den akkumulerte merbruken utgjøre om lag 2 400 mrd. kroner etter 22 år, jf. tabellen i vedlegg 1. Som omtalt ovenfor tilsvarer dette kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2009, slik denne ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2009.

Det er riktig at staten også i årene framover ventes å ha betydelige inntekter fra petroleumsvirksomheten, slik at pensjonsfondet vil bli tilført ytterligere midler. Men med et ekstra årlig uttak som ligger 70 mrd. kroner over forventet fondsavkastning vil kapitalen i fondet etter 22 år uansett være 2 400 mrd. 2010-kroner mindre enn om en hadde fulgt handlingsregelen for bruk av oljeinntekter. I samme periode vil statens forpliktelser til alderspensjoner i folketrygden øke. Videre vil aldringen av befolkningen innebære økte utgifter til bl.a. helse og omsorg, selv med en videreføring av dagens dekningsgrader og ressursbruk per bruker. Disse forholdene fanges ikke opp i det forenklede regnestykket som representant Hageseter reagerer på. Regnestykket illustrerer imidlertid svært tydelig at økt bruk av oljeinntekter til lavere skatter eller økte utgifter i dag vil bety et mindre pensjonsfond. Dette gir lavere inntekter fra fondet som må møtes med høyere skatter eller lavere utgifter i framtiden. Som det framgår ovenfor er det flere forhold som altså trekker i retning av at statens finansieringsutfordringer kan bli enda vanskeligere enn hva den omtalte beregningen i TV2-nyhetene viser.

Vedlegg 1

Akkumulert bruk av oljeinntekter ved en vedvarende merbruk på 70 mrd. 2010-kroner utover forventet fondsavkastning. Mrd. 2010-kroner (1.)

Antall år Merbruk av oljeinntekter utover forventet fondsavkastning Akkumulert merbruk av oljeinntekter

1 70 70,0

2 70 142,8

3 70 218,5

4 70 297,3

5 70 379,1

6 70 464,3

7 70 552,9

8 70 645,0

9 70 740,8

10 70 840,4

11 70 944,0

12 70 1051,8

13 70 1163,9

14 70 1280,4

15 70 1401,7

16 70 1527,7

17 70 1658,8

18 70 1795,2

19 70 1937,0

20 70 2084,5

21 70 2237,8

22 70 2397,4

1. Det er lagt til grunn en realrente på 4 pst.