Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1599 (2008-2009)
Innlevert: 25.09.2009
Sendt: 28.09.2009
Besvart: 06.10.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Per Roar Bredvold (FrP)

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): Antall rovviltskader økte fra 2008 til 2009. Spesielt er det antall ulveangrep som øker mest. Hedmark er i en særstilling når det gjelder flest angrep.
Hva vil statsråden bidra med for at antall skader blir redusert slik at man forsatt kan ha bufehold og f.eks. fortsatt ha jaktmuligheter?

Begrunnelse

Hedmark er det fylket med flest registrerte rovdyrangrep inneværende år, nemlig 1 036. Dette skaper fortvilelse hos bufedrivere og de som har jakt som sin hobby. Det går også ut over den generelle livskvaliteten.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Et av hovedprinsippene for rovviltforvaltningen er at rovvilt og utmarksbasert beitenæring skal være arealdifferensiert. Dette prinsippet er lagt til grunn i rovviltnemndenes forvaltningsplaner. I tillegg har rovviltnemndene hjemmel til å fatte vedtak om kvotejakt og skademotivert lisens- og skadefelling når regionalt bestandsmål er nådd, mens Direktoratet for naturforvaltning kan fatte tilsvarende vedtak når bestanden ligger under regionalt eller nasjonalt bestandsmål. Denne regjeringen har styrket innsatsen på forebyggende og konfliktdempende tiltak vesentlig, og i 2009 ble det bevilget 80,5 millioner kroner til slike tiltak. Arealdifferensiering, lisens- og skadefelling, kvotejakt og fortsatt sterk økonomisk satsning på forebyggende tiltak er virkemidler som samlet sett over tid skal bidra til at bestandsmålene nås samtidig som tap og konflikter reduseres til et minimum.
Direktoratet for naturforvaltning har nylig lagt fram en foreløpig oversikt over registrerte rovviltskader på sau for perioden 1. januar 2009 - 10. september 2009. Dette er skader som er innrapportert til Statens naturoppsyn (SNO) og vurdert som dokumentert eller antatt drept av rovvilt. Det foreligger imidlertid ikke endelige tall for tap av beitedyr til rovvilt for 2009, og det er derfor ikke riktig på nåværende tidspunkt å trekke konklusjoner om tapsutvikling. Jeg har likevel merket meg at de foreløpige tallene, som viser økt skadeomfang forårsaket av ulv slik du påpeker, samtidig kan tyde på en nedgang av tapene til jerv.
Det er jerven som erfaringsmessig har vært den største skadevolderen. Ulveskader kan imidlertid slå hardt ut for den enkelte, og jeg har stor forståelse for at dette er en stor belastning for de som rammes. Erfaringsmessig varierer omfanget av ulveskader mye fra år til år. I all hovedsak er det de siste årene raskt gitt fellingstillatelse i situasjoner med store skader forårsaket av ulv.
Når det gjelder jaktmuligheter antar jeg at du først og fremst sikter til risikoen for at ulv kan ta jakthunder. Frykten for å miste hunden, og en god venn, er noe jeg har stor forståelse for. Risikoen for at dette skal skje er likevel lav utenfor ulverevir, og kan innenfor ulverevir i stor grad forebygges ved å unngå jakt med løs hund. Direktoratet for naturforvaltning har nylig inngått et samarbeid med Svenska Jägareförbundet, Länsstyrelserna, Viltskadecenter og SkandUlv om en nettside som viser de siste posisjonene for noen av de GPS-merkede ulvene i Norge og Sverige. Blant annet kan man følge bevegelsene til lederdyrene i Osdalsreviret og i Julussareviret. Meg bekjent er det et godt og variert jakttilbud i Hedmark. Jeg kan ikke se at dagens rovviltpolitikk utgjør en trussel mot framtidige jaktmuligheter i fylket, selv om også jegerinteressene i enkelte områder må tilpasse seg tilstedeværelsen av rovvilt.