Skriftlig spørsmål fra Anne Margrethe Larsen (V) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1600 (2008-2009)
Innlevert: 25.09.2009
Sendt: 28.09.2009
Besvart: 02.10.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Anne Margrethe Larsen (V)

Spørsmål

Anne Margrethe Larsen (V): Fullkalking av vassdrag i indre Vest-Agder har vært et viktig miljøtiltak ved forsuring/opprettholdelse av laksebestanden, men overkalking fører nå til endring av marint mangfold bl.a. for aurebestanden øverst i vassdragene.
Kunnskaper om kalkig og doseringssteder er viktig, vil statsråden derfor påse at all nødvendig kunnskap blir etterprøvd og fulgt opp ved videre dosering av kalking i vassdragene og vil statsråden bidra med statlige prosjektmidler for å få fisket opp småfisk?

Begrunnelse

Flere vassdrag i indre Agder, også Rogaland, har blitt fullkalket siden forsuring på 70-tallet. Nå rapporterer flere grunneiere/forskere/ interesseorganisasjoner om store mengder kalk som ligger i elver og vann, og som ødelegger bl.a. for aurebestanden. Fisken er liten, grå og ingen vil fiske for å spise den. Noen grunneiere har også fått kalket sine vann, uten at de har ønsket dette, men rutiner blir nå endret hos Fylkesmannens miljøavdeling for å innskjerpe dette. Kalking er selvsagt viktig der det er behov og nødvendig for laksen, men det synes nå å være fare for overkalking i flere vassdrag. I Rossevatn mener man at det ligger flere tonn med kalk på bunnen! Det er derfor nødvendig med mer kunnskaper og nøye oppfølging på kalkdoseringssteder, slik at man ikke forrykker den naturlige bestanden av fisk. Det synes også nødvendig å samarbeide over fylkesgrensene.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Jeg deler Anne Margrethe Larsens syn på at kalkingsvirksomheten skal gjennomføres på et best mulig faglig grunnlag, og miljøforvaltningen bruker derfor betydelige ressurser for bl.a. å innhente og vurdere ny kunnskap som del av dette arbeidet.

Så langt er det ikke noe som tyder på at overkalking er noe generelt problem, men det har vært nevnt i forbindelse med kalkingen i Lygna og i Eksingedalsvassdraget. Dette er en problemstilling det arbeides med kontinuerlig for å sikre så riktig og god bruk av kalk i vassdragene som mulig.

Når det gjelder småvokste og lite attraktive aurebestander foreligger det ikke kunnskap som tilsier at kalking i seg selv gir slike effekter. Den kunnskapen vi har tyder på at overbefolkning i vannene er hovedforklaringen på dett fenomenet. Det har derfor vært gjennomført forsøk med uttynningsfiske for å redusere bestandene i overbefolkede vann, noe som er svært ressurskrevende. Direktoratet for naturforvaltning vurderer derfor om bl.a. endringer av gyteområder kan gi tilsvarende positiv effekt.

Det er nå igangsatt arbeid med å utarbeide en ny plan for kalkingsvirksomheten i perioden 2011 – 2015. Planen vil i stor grad bygge på eksisterende kalkingsplan, men optimalisering av kalkmengde vil være en av de problemstillingene som fokuseres. Som del av dette kan (vil?) også problemet med overkalking bli nærmere belyst. Den nye planen vil også belyse mulige sammenhenger mellom kalking og småfallen fisk, men eventuell støtte til utfisking eller andre tiltak kan først bli vurdert dersom det påvises en slik sammenheng.