Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1 (2009-2010)
Innlevert: 09.10.2009
Sendt: 12.10.2009
Besvart: 15.10.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): En kvinne (27) bosatt i Oslo har slitt i snart 2 år på å få møte sin saksbehandler i Nav Søndre Nordstrand, slik at man kunne få til et dialogmøte. Hver gang har hun bitt avvist. Per i dag står hun uten inntekt.
Vil statsråden sørge for at Nav Søndre Nordstrand følger opp de vedtak Stortinget har besluttet slik at vedkommende sikres et snarlig dialogmøte/oppfølgingsmøte, og at man sikrer en hurtig saksbehandling når det gjelder søknaden om rehabiliteringspenger?

Begrunnelse

En kvinne (27) bosatt i Oslo har slitt i snart 2 år med å få møte sin saksbehandler i Nav Søndre Nordstrand. Hun har hatt ett ønske, nemmelig å få til et dialogmøte mellom Nav, psykolog, Lege og henne selv, slik at de kunne stake ut kursen videre, samt lage en oppfølgingsplan. Til dags dato har dette ikke latt seg gjøre.
Vedkommende har en rygg og nakkeskade og skal opereres den 6. oktober ved Aleris Sykehus. Hennes sykemeldingsperiode ble avsluttet 22. august 2008. Frem til 21. august 2009 har hun mottatt rehabiliteringspenger. I juni 2009 ble det sendt inn en ny søknad om forlenget periode med rehabiliteringspenger. Denne er ennå ikke ferdigbehandlet, per i dag står hun uten inntekt, og har blitt henvist til sosialkontoret.
Den 14. august i år, dro hennes mor som er bosatt i Trøndelag til Oslo, for å forsøke å få til et møte med saksbehandleren/enhetslederen. Dette lot seg heller ikke gjøre, og hun måtte dra tilbake til Trøndelag uten og ha fått snakke med noen som var involvert i saken.
Vedkommende har ved en rekke anledninger tatt kontakt med Nav Søndre Nordstrand, samt også møt opp personlig på kontoret, for å få til et møte med saksbehandler. Ved hver anledning har hun blitt avvist. Dette skjedde også under sykemeldingsperioden. Gjør oppmerksom på at Stortinget har vedtatt at sykemeldte har krav på å få et dialogmøte/oppfølgingsmøte, dette gjelder også når for de som går på rehabiliteringspenger, og er under avklaring.
For meg virker det nærmest uforståelig at ikke Nav Søndre Nordstrand er villig til å gjennomføre slike møter, som de etter mitt skjønn, er pliktig til å gjennomføre. Det er også etter mitt skjønn uakseptabelt at saksbehandleren ikke er villig til å møte sin klient.
Jeg håper statsråden vil sørge for at Nav Søndre Nordstrand følger opp de vedtak som Stortinget har besluttet, slik at vedkommende kan få et snarlig oppfølgingsmøte. I tillegg håper jeg statsråden kan legge til rett for at vedkommende får skiftet saksbehandler eller at hun får skiftet Nav-kontor, samt sørger for en hurtig saksbehandling når det gjelder søknaden om forlenget periode med rehabiliteringspenger, slik at hun ikke blir stående uten inntekt.
Dette er nok et skrekkeksempel på hvordan vårt velferdssystem ikke skal fungere.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Kompetansen til å behandle enkeltsaker er lagt til Arbeids- og velferdsetaten, og med Trygderetten som uavhengig ankeinstans. Jeg kan derfor ikke gripe inn i den konkrete saken, og jeg ønsker heller ikke å kommentere konkret de opplysninger som framkommer i grunnlaget for spørsmålet. Jeg vil imidlertid kommentere saken på et mer generelt grunnlag.
La meg innledningsvis understreke at en sentral målsetting for NAV-reformen er å gjøre arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester bedre og mer tilpasset brukernes behov. For å lykkes med dette, er brukerens medvirkning i utformingen av tiltak avgjørende. Derfor gjennomføres det for tiden omfattende tiltak for å heve kompetansen og å styrke brukerorienteringen i NAV-kontorene. Dette handler bl.a. om service, respekt, informasjon, tilgjengelighet, kompetanse og et godt tilpasset tjenestetilbud. Denne enkeltsaken synes beklageligvis å være en illustrasjon på at det er en del brukere av arbeids- og velferdsforvaltningen som fortsatt opplever at dette ikke gjelder for dem.
Arbeids- og velferdsetaten er som kjent inne i en omfattende og krevende omstillingsperiode. Dette har blant annet medført lengre saksbehandlingstider for flere ytelser, og at restansene har økt. Denne situasjonen har det blitt grepet fatt i. For å møte etatens utfordringer, herunder bygge ned restansene i Arbeids- og velferdsetaten, er etaten blant annet tilført betydelige ressurser både i 2008 og 2009, jf. blant annet St.prp. nr 87 (2007-2008) og St.prp. nr 51 (2008-2009). Ressurstilførselen og ulike tiltak som er satt i verk er i ferd med å gi effekt, selv om det fortsatt kan være lang ventetid på enkelte ytelser. I budsjettforslaget for 2010 er Arbeids- og velferdsetatens bevilgning foreslått økt med ytterligere drøyt 230 mill. kroner sammenlignet med det etaten ble tildelt i 2009.
Restansesituasjonen i Oslo har vært spesielt krevende. For rehabiliteringspenger er normtiden for søknadsbehandlingen i Oslo nå på 3,9 måneder mot 2,4 måneder for landet som helhet. Målkravet til Arbeids- og velferdsetaten er en normtid på 2 måneder. Avvik fra normtid på rehabiliteringspenger er i følge Arbeids- og velferdsetaten et resultat av stor tilgang på saker, høyt arbeids- og omstillingspress og en generell presset kapasitet.
Jeg er informert om at Arbeids- og velferdsetaten i Oslo nå er inne i en prosess hvor restanser bygges ned. Det er opprettet egne restanseteam, og restansene går ned måned for måned. I Oslo har restansene på rehabiliteringspenger gått ned fra om lag 2650 saker ved utgangen av april til om lag 1650 saker ved utgangen av august i år. Det er et krav om at restansene skal bygges ytterligere ned gjennom året. Dette er noe departementet har stor oppmerksomhet rettet mot.
Når det gjelder oppfølging av sykmeldte og brukere med rehabiliteringspenger, har Arbeids- og velferdsetaten informert meg om at omfanget av oppfølgingsmøter er svakere enn forventet. Etaten har imidlertid fremgang fra 2008 til 2009 når det gjelder måloppnåelse for dialogmøte 2 (som avholdes etter at arbeidstaker har vært sykemeldt i 6 måneder). Når det gjelder oppfølging av personer på rehabiliteringspenger, forventes det en økning i antall oppfølgingsmøter fra 4. kvartal 2009.
Det er likevel uholdbart om en bruker må vente i to år på å møte sin saksbehandler. La meg derfor avslutningsvis si at jeg forutsetter at Arbeids- og velferdsetaten, i samråd med bruker, raskt finner frem til en god løsning på denne saken.