Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:4 (2009-2010)
Innlevert: 09.10.2009
Sendt: 12.10.2009
Besvart: 19.10.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Er det et må for Regjeringen å ha "levedyktige rovdyrstammer i Norge" av alle fire rovdyrartene, og hvor mange individer av bjørn og ulv legger man eventuelt til grunn for en slik målsetting?

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Gjeldende bestandsmål for bjørn ble fastsatt gjennom rovviltforliket i Stortinget våren 2004. For bjørn er det nasjonale bestandsmålet fastsatt til 15 årlige ynglinger, mens det for ulv er fastsatt til 3 årlige ynglinger innenfor forvaltningsområdet for ulv. Regjeringen vil nå foreta en ny vurdering av bestandsmålene for bjørn og ulv, og Stortinget vil bli invitert til et nytt forlik om disse innen utgangen av 2010.

Bestandene av rovvilt i Norge er alle i større eller mindre grad felles med Sverige. De nasjonale bestandsmålene fastsatt i rovviltforliket våren 2004 er dermed utformet i forståelsen av at deler av rovviltbestandene har en sammenhengende utbredelse på tvers av grensene til våre naboland. I vurderingen av rovviltbestandenes levedyktighet på lang sikt er det i første rekke disse sammenhengende bestandene som legges til grunn.

Samtidig er det ingen tvil om at Norge gjennom Bern-konvensjonen er forpliktet til å ha deler av rovviltbestandene på norsk territorium. I tilfeller der bestandene brer seg over to eller flere land gir ikke Bern-konvensjonen anledning til en ansvarsfordeling der ett land overfører hele ansvaret for forvaltningen av en art til et annet land. Norge har altså et selvstendig ansvar for bevaring av rovvilt uavhengig av antall og utbredelse i våre naboland.

Svensk rovviltforvaltning har stor betydning for den samlede forekomsten av rovvilt i Skandinavia, og Sverige har tatt en stor del av ansvaret for å ivareta levedyktige bestander av store rovdyr i våre områder. Dersom vi isolert sett skulle ivaretatt levedyktige bestander av store rovdyr på norsk territorium måtte bestandene vært vesentlig større enn det som er tilfelle i dag. Ulv er i dag klassifisert som kritisk truet, jf. Norsk Rødliste 2006.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at det også er andre faktorer enn antall individer som har betydning ved vurdering av en bestands levedyktighet, og den genetiske situasjonen for den skandinaviske ulvebestanden er et eksempel på dette. Bestanden er grunnlagt på kun et fåtall individer, og som følge av dette er innavlsnivået svært høyt. For å sikre levedyktige bestander av ulv i Skandinavia er det derfor avgjørende at vi gir genetisk viktige individer et strengt vern.