Svar
Kristin Halvorsen: Regulering av finansmarkedene har vært særlig i fokus det siste året på grunn av finanskrisen. Som jeg pekte på i finanstalen 13. oktober i år, er finanskrisens virkninger internasjonale, og gode politiske virkemidler mot framtidige økonomiske kriser må også utvikles internasjonalt. Der viste jeg også til at det er bred enighet om at for stor risikotaking, sterke internasjonale smitteeffekter og mangelfull og dels fraværende regulering i sentrale enkeltland var viktige årsaker til krisen. På denne bakgrunn er det satt i gang en rekke arbeidsprosesser internasjonalt for å forbedre regulering og tilsyn med sikte på å redusere risikoen for ustabilitet i det finansielle systemet.
Jeg mener at vi her i Norge har hatt og har en hensiktsmessig og god regulering av, og tilsyn med, finansmarkedene. Vår finansmarkedsregulering dekker hele finanssektoren og regulerer ulike deler av finansmarkedet på en konsistent og helhetlig måte. Et viktig utgangspunkt i vår regulering er at lik risiko skal reguleres likt i ulike typer finansinstitusjoner. Dette bidrar til soliditeten og like rammevilkår for de ulike institusjonene. Vi har også ett felles kredittilsyn for hele finansnæringen, og dette gir oss bedre oversikt over utviklingen i finansnæringen enn flere sektorbaserte tilsynsorganer ville ha gitt. Vi har, blant annet på bakgrunn av denne reguleringen av, og tilsynet med, finansmarkedene, vært godt rustet til å møte de utfordringene som finanskrisen har ført med seg.
Finansdepartementet har i løpet av det siste året fremmet flere forslag om lovregulering av finansmarksområdet overfor Stortinget. Noen av forslagene har direkte sammenheng med finanskrisen, mens andre er fremmet som følge av den ordinære dynamiske utviklingen av regelverket på finansmarkedsområdet, herunder gjennomføring i norsk regelverk av relevante EØS-rettsakter som svarer til EUs direktiver. Oversikt over Finansdepartementets forslag, og Stortingets behandling av disse, fremgår av Prop. 1 S (Finansdepartementet) del II kapittel 1600, jf. vedlagte gjengivelse av proposisjonen s. 39-40.
Videre regelverksarbeid på finansmarkedsområdet i 2010 er omtalt i Prop. 1 S (Finansdepartementet) del I pkt. 2.3 s. 15, hvor det heter:
"På finansmarkedsområdet legges det også i 2010 opp til et omfattende arbeid med å utvikle og tilpasse finansnæringens rammebetingelser gjennom hensiktsmessige lover og forskrifter. Regelverket skal bidra til at finansmarkedene og finansinstitusjonene virker på en effektiv måte, samtidig som hensynet til sikkerhet, soliditet og stabilitet i finansmarkedet ivaretas. Det legges vekt på å ivareta kundenes interesser, med særlig vekt på forbrukerinteresser. Regelverksarbeidet på finansmarkedsområdet er dels gjennomføring av EØS-forpliktelser og dels modernisering og gjennomgang av rammelovgivning som ikke er EØS-initiert. Det er redegjort nærmere for prioriterte regelverksoppgaver i proposisjonens del II under kap. 1600 Finansdepartementet."
I Prop. 1 S (Finansdepartementet) del II kapittel 1600 er det også gitt en oversikt over planlagt regelverksarbeid på finansmarkedsområdet, jf. vedlagte gjengivelse av proposisjonen s. 42-43.
Som nevnt innledningsvis pågår det nå et omfattende arbeid i flere internasjonale fora, blant annet i G-20, IMF, Baselkomiteen og i EU for å utvikle internasjonale anbefalinger og regler som skal styrke regulering av og tilsyn med finansmarkedene. Norske myndigheter deltar i den grad det er mulig, enten direkte eller indirekte gjennom egnede kanaler, i det arbeid som pågår.
For øvrig ble Finanskriseutvalget oppnevnt 19. juni i år. Utvalget er nærmere omtalt i Prop. 1 S (Finansdepartementet) del I pkt. 2.2 s. 15. Utvalget skal avgi sin utredning til Finansdepartementet innen 31. desember 2010.
2 vedlegg til svar:
Vedlegg 1 og 2:
- Utdrag fra Prop. 1 S (Finansdepartementet) del II s. 39-40
- Utdrag fra Prop. 1 S (Finansdepartementet) del II s. 42-43
Se lenke:
http://www.regjeringen.no/pages/2249655/PDFS/PRP200920100001FINDDDPDFS.pdf