Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:24 (2009-2010)
Innlevert: 09.10.2009
Sendt: 13.10.2009
Besvart: 19.10.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Finansdepartementet har besluttet å utelukke det israelske selskapet "Elbit" fra Statens pensjonsfond. Beslutningen er basert på en anbefaling av etikkrådet i mai 2009. Det synes som om etikkrådets anbefaling mer retter seg mot et lands politikk enn selve selskapets opptreden, noe som gir grunn til å spørre om rådets mandat og virkeområde. Å vurdere enkeltlands politikk krever en vesentlig mer grundig vurdering og er av betydning også i en utenrikspolitisk kontekst.
Hvor mener statsråden grensen bør gå i så måte?

Begrunnelse

Jeg viser til at etikkrådet selv uttaler i sin tilråding:

"Etikkrådets rolle er å vurdere selskapers medvirkning til brudd på de etiske retningslinjene til Statens pensjonsfond - Utland. Etikkrådet skal generelt ta stilling til selskapers egne subjektive forhold, ikke staters eller andre aktørers mulige normbrudd. Ved dette tilfellet står Etikkrådet imidlertid overfor en vurdering av et selskap som handler på oppdrag av egne statlige myndigheter som begår handlinger som må anses å være ulovlige."

Samtidig understreker rådet:

"Det ligger utenfor Etikkrådets mandat å gå detaljert inn i de mange folkerettslige spørsmål som er reist i forbindelse med byggingen av separasjonsbarrieren."

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Det er et klart utgangspunkt for enhver vurdering Etikkrådet gjør at de tar stilling til selskapers aktivitet, enten det gjelder produksjon eller atferd. Verken selskapets nasjonalitet, eller det geografiske området selskapet opererer i, er i utgangspunktet relevante faktorer for vurderingen av virksomheten selskapet driver. For visse typer vurderinger, særlig i relasjon til brudd på normer som stater har forpliktet seg til å følge – eksempelvis menneskerettighetene – vil imidlertid situasjonen i det landet selskapet opererer måtte komme inn som et element. Det vil også kunne være relevant hva slags miljølovgivning en stat har og ev. hvordan staten følger opp denne, når man skal ta stilling til i hvilken grad et selskap kan anses ansvarlig for miljøforurensning.

I den aktuelle saken om Elbit, har Etikkrådet hatt det samme utgangspunktet som i alle andre saker: dvs. selskapets virksomhet. De har vurdert helt konkret hvorvidt selskapet gjennom sin produksjon og drifting av overvåkningsutstyr til separasjonsbarrieren kan anses å medvirke til staten Israels brudd på folkeretten. Det er rimelig at Etikkrådet ser hen til de folkerettslige implikasjoner det har at staten Israel bygger en separasjonsbarriere, for så å vurdere selskapets delaktighet i dette.

Jeg er generelt enig med representanten Syversen i at det å vurdere en stats politikk vil være en svært omfattende vurdering som har en klar utenrikspolitisk dimensjon. Jeg er imidlertid ikke enig i at det er det Etikkrådet gjør i denne saken. Rådet viser bl.a. til den internasjonale domstolen i Haag, som både har mandat og kompetanse til nettopp å gjøre vurderingen av staten Israels opptreden i relasjon til bygging av en separasjonsbarriere på okkupert område. Haag-domstolen har i en rådgivende uttalelse fra 2004 klart uttalt at byggingen av en separasjonsbarriere langs den traseen som er valgt må anses folkerettsstridig. Videre uttaler domstolen at barrierens assosierte kontrollregime, inkludert overvåkningssystemet, må anses for å være i strid med den internasjonale humanitærrett. Det er dette Etikkrådet har lagt vekt på når de vurderer Elbits produksjon og framtidige drifting av overvåkningssystemet.

Slik jeg ser det, har Etikkrådet operert helt i tråd med sitt mandat i denne saken.