Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:32 (2009-2010)
Innlevert: 12.10.2009
Sendt: 13.10.2009
Besvart: 20.10.2009 av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Entra Eiendom ekspanderer virksomheten i en tid hvor private selskaper i samme forretningsområde sliter med nedbemanning, finansieringsvansker og sviktende markeder. Entra Eiendom har på eget initiativ utvidet selskapets forretningsområde og opptrer nå som en subsidiert konkurrent til private selskaper på områder der det ikke var Stortingets forutsetning at selskapet skulle delta.
Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av selskapets virksomhet eller er hun fornøyd med virksomheten slik den nå drives?

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Jeg viser til at jeg 17. april i år la fram St.meld. nr 29 (2008-2009) Entra Eiendom AS. Meldingen ga en bred redegjørelse for selskapets virksomhet og utvikling siden etableringen i 2000. I meldingen la jeg til grunn at staten vil være best tjent med en videre utvikling av Entra der selskapet på et kommersielt grunnlag konkurrerer om å møte behovet staten og andre offentlige virksomheter vil ha for å skaffe seg lokaler i eiendomsmarkedet. Innenfor et statlig eierskap bør Entra kunne videreutvikle seg med utgangspunkt i å utnytte kompetansen sin så lenge virksomheten over tid støtter opp under hovedformålet om å dekke statlige behov for lokaler. Entra må ha tilgang til eiendommer og formålstjenlige lokaler for å kunne konkurrere effektivt om tilbud til statlige kunder.

Muligheten for å tilpasse seg et konkurranseutsatt og dynamisk marked var en hovedtanke ved etableringen av Entra, slik at selskapet skulle kunne møte statlige behov for lokale på en fleksibel måte. Jeg ga i meldingen uttrykk for at Entra også bør kunne engasjere seg i nye eiendomsprosjekter som ved oppstarten først og fremst vil tiltrekke seg private leietagere. Det vil bidra til selskapsstrategien om å ha ledig kapasitet til å kunne tilby formålstjenlige lokaler på et senere tidspunkt til offentlig sektor. Stortinget sluttet seg 4. juni 2009 til hovedtrekkene i meldingen ved behandlingen av Innst. S. nr. 264 (2008–2009). Det er min vurdering at forutsetningene knyttet til Entras virksomhet ble avklart i meldingen og at det nå ikke er behov for ytterligere initiativ til en gjennomgang av selskapets virksomhet.

Jeg kan ikke se at Entra Eiendom AS etter at meldingen ble lagt frem har hatt noen vesentlig ekspansjon av sin virksomhet, eller at selskapet har utvidet sitt forretningsområde ut over det som er omtalt i meldingen.

Jeg ser lite grunnlag for påstanden om at Entra opptrer som en subsidiert konkurrent. EFTA’s overvåkingsorgan, ESA, har tidligere vurdert om etableringen av Entra utgjorde statsstøtte og fant ikke grunnlag for dette. Det er siden ikke tilført kapital til selskapet. Entra blir stilt overfor samme krav til markedsmessig avkastning som sammenlignbare eiendomsselskaper.

Som andre eiendomsselskap har Entra blitt rammet av uroen i finansmarkedene. I St.prp. nr. 67 (2008-2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 fremmet regjeringen forslag om at det ikke skulle tas utbytte fra Entra Eiendom i 2009 og at det ble bevilget 1 mrd. kroner i ansvarlig lånekapital til selskapet på markedsmessige vilkår. Stortinget sluttet seg til dette ved behandling av Innst. S. nr. 355 (2008-2009) 12. juni. Bakgrunnen var svekkelsen i bokført egenkapital som følge av urealiserte verdifall i eiendomsporteføljen. Statens medvirkning som eier til å bedre kapitalsituasjonen i selskapet setter ikke Entra i en unik situasjon da tilsvarende vurderinger og tiltak er iverksatt også av private eiere i andre eiendomsselskaper. Det er flere eiendomsselskaper som i denne perioden har hentet inn ny egenkapital hos sine eiere i en eller flere runder.