Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:36 (2009-2010)
Innlevert: 12.10.2009
Sendt: 13.10.2009
Besvart: 23.10.2009 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Er statsråden av den oppfatning at produktiviteten ved Rettsmedisinsk institutt (RMI) er høy med anslagsvis 2, 2 prøver pr. uke i snitt pr. ansatt pr. uke, og er man fornøyd med at 6 000 nye profiler kun utgjør 6,7 pst. av de forventede 40 000 nye profilene første året etter DNA-reformen 1. september 2008?

Begrunnelse

Ifølge NTB 29. september 2009, referert i en rekke media, er Justisdepartementet svært fornøyd med at "16 600 personer i politiets DNA-register, en økning på 40 pst. på et år". De faktiske tallene gis ikke i artikkelen, men estimert betyr dette en økning på kun ca. 4 500 DNA-profiler på ett år (fra 11 000 profiler i registeret). Det er investert 103 mill. kr til RMI hvor man vel har ca 40 ansatte på sporavdelingen. Brytes tallene ned så må hver av disse i snitt analysere 113 referanseprøver på et år, dvs. 2,2 prøver pr. uke i snitt pr. ansatt pr. uke. Så vidt undertegnede erfarer så har laben en kapasitet på nærmere 600 prøver i uken med det nye utstyret, men analyserer altså kun en brøkdel av dette. 6 000 nye profiler utgjør kun 6,7 pst. av de forventede 40 000 nye profilene første året etter DNA-reformen 1. september 2008. Hos GENA kan vi analysere 300 prøver pr uke på noen få ansatte (hvert PCR brett tar mer enn 80 prøver om gangen). Forutsatt at disse tallene stemmer bes det om kommentar til hvorvidt statsråden anser dette for å være særlig produktivt.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Anslaget på 2,2 prøver pr. uke i snitt pr. ansatt ved RMI er misvisende som indikator på produktivitet ved RMI. Beregningen omfatter kun analysene av DNA-registerprøver. Disse er bare en del av det DNA-analysearbeide som foretas ved instituttets sporseksjon. Med DNA-registerprøver menes analyse av DNA-personprøver, der profilene skal legges enten i identitetsregisteret eller etterforskningsregisteret. I tillegg til disse registerprøvene, analyseres det både sporprøver og relevante personprøver fra fornærmede/vitner etc. i straffesaker under etterforskning. Disse utgjør til sammen rundt 30 000 prøver. Mellom 800 og 900 saker med DNA-prøver behandles hver måned, og er en fordobling siden iverksettelse av reformen. Hoveddelen av seksjonens ca 40 ansatte arbeider med sporprøver og ikke med personprøver. Et hovedformål med reformen har vært økt bruk av DNA-funn i saker som rammer folk flest.
DNA-prosjektet har innført en helt ny saksbehandling av DNA i politiet. Dette innebærer ny kompetanse for vel 3000 tjenestemenn, nye rutiner i IKT og skjerpende krav til kvalitet både på åstedsarbeidet og ved innhenting av DNA-personprøver. Mange av disse tiltakene ble innført sommeren 2009. Det vil naturligvis ta noe tid før tiltakene er tilpasset slik at den ønskede effekten kan hentes ut.
Tiltakene gir allerede nå resultater. Den restansesituasjonen som var i ferd med å utvikle seg på grunn av mangelfull dokumentasjon mv i forhold til kvalitetskravene ved innsendelse personprøvene, bygges ned. Det arbeides godt både på RMI og på DNA-registeret ved Kripos for å få ned saksbehandlingstida og øke den generelle kapasiteten.
Jeg vil legge til at saksbehandlingstida på de prioriterte sakene er god. Alle frister som settes av politiet holdes for å sikre en effektiv saksbehandling av den alvorlige kriminaliteten.
Tallet på 40 000 nye personprofiler i DNA-registeret er et anslag som blant annet bygger på en forutsetning om at alle de som kvalifiserer for registrering etter de nye lovbestemmelser også skal registreres. Muligheten for gradvis økning av antallet registreringer er ivaretatt ved at riksadvokaten i påtaleinstruksen § 11 a-12 er gitt fullmakt til å gi utfyllende retningslinjer bl.a. om "hvilke straffbare forhold som skal prioriteres i forbindelse med registrering i DNA-registeret". Retningslinjene fra riksadvokaten av 15.august 2008 fastslår blant annet at alle som fra og med 1. september 2008 er rettskraftig idømt ubetinget fengsel i mer enn 60 dager, herunder forvaring, av norsk domstol skal registreres i identitetsregisteret med mindre det foreligger helt særlige omstendigheter. Registreringen skal skje uavhengig av hvilket lovbrudd dommen gjelder. Videre skal alle som er registrert i etterforsknings-registeret og som senere ilegges straff for et forhold som etter loven kan gi frihetsstraff registreres. I følge retningslinjene vil det senere være aktuelt å trappe opp registreringsadgangen, for eksempel slik at en i neste fase tar sikte på å registrere alle som er idømt ubetinget fengsel, og dernest vurdere registrering av alle som er idømt fengselsstraff og samfunnstjeneste.
Regjeringen har i 2008 og 2009 satt av hhv. 66,1 mill. kroner og 103,4 mill. kroner til økt satsing på DNA og sentral finansiering av DNA-analyser. Midlene har blant annet gått til økt bemanning og utstyr i politidistriktene, Kripos og RMI. Det er videre investert i elektronisk kommunikasjon mellom politidistriktene, Kripos og RMI, og det er satt av midler til forskning på området. I år er det satt av midler til å starte arbeidet med å etablere nytt offentlig analyseinstitutt i Tromsø. For de samme midlene er i tillegg nær 3000 polititjenestemenn opplært i sikring av biologiske spor fra åsteder, for å bidra til å bekjempe såkalt hverdagskriminalitet. Opplæringen fortsetter som en kontinuerlig prosess. I budsjett for 2010 har regjeringen foreslått å øke bevilgingen til DNA-reformen til om lag 117 mill. kroner.
Jeg har hele tiden vært opptatt av å legge opp til et forsvarlig gjennomføringsløp med god kvalitet på de opplysninger som legges i registeret. Det er av svært sentral betydning at opplysningene som registreres er korrekte, slik at det ikke kan reises tvil om disse.