Skriftlig spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:51 (2009-2010)
Innlevert: 15.10.2009
Sendt: 15.10.2009
Besvart: 19.10.2009 av fiskeri- og kystminister Sylvia Brustad

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): Norske fiskere ble kastet ut av EU-sonen 2. oktober. Myndigheter og fiskere sier at dette er et klart brudd på avtalen mellom Norge og EU. KrF mener at dette er en uakseptabel handling midt under fisket som tar levebrødet fra norske fiskere.
Vil statsråden være villig til å svare med samme mynt, å kaste ut EU-båter fra norsk sone, hvis EU ikke viser forhandlingsvilje?

Begrunnelse

Det nærmer seg en fiskekrig med EU, sier styrelederen i Fiskebåtredernes Forbund, Inge Halstensen til NTB. Mandag var både han og andre ledere i norsk fiskerinæring får vei til Oslo for å gi norske myndigheter råd i den betente makrellkonflikten med EU.
At norske fiskere er kastet ut av EU-sonen karakteriserer både fiskerinæringen og norske myndigheter som et klart avtalebrudd.
Halstensen sier til NTB at den bilaterale fiskeriavtalen mellom Norge og EU kan bli ofret i 2010.– Vi skal naturligvis bidra til at det blir en dialog med EU og at det blir gjort noen avveininger før vi har en fiskekrig, men samtidig kan vi ikke la oss herse med. Vi har med en motpart å gjøre som åpenbart ikke har den oppdragelsen at en inngått avtale er til for å holdes. I en slik situasjon må vi markere oss, sier Halstensen.
Han sier det ikke med rene ord, men antyder langt på vei at EU-fiskere kan bli utestengt fra fiske i norsk sone, og at de også kan bli nektet å levere fangster i norske havner.
– Vi har etterlevd avtalen med EU siden den ble etablert i 1977, og vi gjør det fortsatt.
Det er et faktum at EU-fiskere gjennomgående har en større adgang til å fiske i norske farvann enn omvendt. Uten en avtale med Norge er det fiskere fra EU som rammes hardest, mener Halstensen.
KrF mener at EU har tatt levebrødet fra norske fiskere. Hvis EU i tillegg ikke viser vilje til forhandlinger om problemet, så bør vi stenge EU-fiskere ute fra fiske i norsk sone.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: EU stoppet det norske fisket etter makrell i EU-sonen 1. oktober 2009 fordi EU anser at Norge har fisket opp sin soneadgangskvote i EU-farvann. Fra norsk side mener vi at det i henhold til den bilaterale fiskeriavtalen mellom Norge og EU gjenstår 100.000 tonn til fiske i EU-sonen. Norge anser derfor utestengingen for å være et klart brudd på avtalen.

Saken er alvorlig og jeg har gitt denne saken høy prioritet fra dag en. Det har vært en rekke kontakter både på politisk og embetsnivå for å få EU til å revurdere saken. Norges ambassadør til EU har overlevert en verbalnote med en skarp protest på EUs handling. Fiskeri- og kystdepartementet avholdt et forhandlingsmøte med EU 7. oktober, uten at man oppnådde noen løsning. Vi har også hatt møter med næringen i Norge om saken og fortsetter med en løpende og tett dialog med dem.

Samtidig har vi på politisk nivå hatt samtaler med kollegaer i EU-land for å gjøre det norske synet klart. Jeg har anmodet den svenske ministeren om at Sverige, i egenskap av å ha formannskapet i EU, tar initiativ til å løse denne saken.

Jeg har sendt et PM til medlemslandene hvor Norge redegjør for vår avtaleforståelse og hvor alvoret i situasjonen understrekes. Dette er også for at medlemslandene skal være orientert om saken i forkant av ministerrådsmøte for EUs fiskeri- og landbruksministere 19. og 20. oktober 2009.

Vi er i løpende kontakt med EU og medlemsland i denne saken. Å stenge norske farvann for EU-fartøy i 2009, er et sterkt virkemiddel og vi har etter nøye vurdering kommet til at det ikke tjener norske interesser å gjøre dette nå.

De årlige ordinære forhandlingene med EU starter i siste uken av oktober. Det er i utgangspunktet mange krevende saker som skal drøftes, og det faktum at EU stopper fisket på denne måten vil gjøre høstens forhandlinger svært vanskelige. Disse forhandlingene representer en siste utvei dersom vi ikke snarest får til en gjenåpning av EU-sonen.

Jeg kan derfor forsikre om at vi vil fortsette å arbeide for å finne en løsning på denne saken.