Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:68 (2009-2010)
Innlevert: 16.10.2009
Sendt: 16.10.2009
Besvart: 23.10.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hva er statsrådens vurdering av sikkerheten ved Sellafieldanlegget, og hva vil statsråden gjøre for å få en snarlig slutt på atomgjenvinningen ved anlegget?

Begrunnelse

I følge artikkel i Dagbladet den 12. oktober 2009 advarer britiske sikkerhetsmyndigheter nå mot at sikkerheten ved Sellafields eldste anlegg er for dårlig og at risikoen for en alvorlig ulykke er stor. Nå krever de at Sellafield Ltd omprioriterer ressursene sine og får fart på sikkerhetsarbeidet.
Statens strålevern har tidligere i år advart mot at en mulig ulykke ved Sellafieldanlegget kan bli 50 ganger verre for Norge enn Tsjernobylulykken var i 1986 og medføre alvorlige miljøødeleggelse i flere tiår fremover. En ulykke ved anlegget kan føre til store utslipp av radioaktivitet, både til sjø og luft.
På Sellafield er det lagret radioaktivitetsmengder som tilsvarer 80 ganger det som slapp ut i Tsjernobylulykken. Det er spesielt bekymringsfullt at det skal slippes ut store mengder avfall til luft. Tar vestavinden tak i det, tar det ikke lang tid før vi får det over til Norge som nedfall og luftforurensing. Dette kan medføre høye nivåer av radioaktivitet i Norge, og spesielt på vestlandskysten.
I Stortingets spørretime den 1. april 2009 varslet miljø- og viklingsministeren at rapporten fra Statens strålevern ville bli fulgt opp gjennom nye henvendelser til britiske myndigheter for å få redusert risikoen så raskt som mulig.
Norske myndigheter skulle også gjenta kravet om stenging av Thorp-anlegget i Sellafield og ta opp behovet for å videreutvikle varslingsrutinene mellom landene. Jeg ber derfor også om en oversikt over kontakten mellom miljø- og utviklingsministeren og britiske myndigheter i tidsrommet fra 1.april og frem til d.d.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Som representanten Raja vil være godt kjent med, har Regjeringen en rekke ganger gitt uttrykk for sin bekymring vedrørende sikkerheten ved Sellafieldanlegget. Denne bekymring er tatt opp både av statsministeren, utenriksministeren og meg selv med våre britiske kollegaer. Hovedkravet fra norsk side har vært at atomgjenvinningen i Sellafield stanses og at Thorpanlegget nedlegges.
På et møte med representanter for lokalsamfunnet i Sellafield i begynnelsen av oktober har de britiske atomsikkerhetsmyndigheter uttalt bekymring for at risikoen for alvorlige hendelser forårsaket av forfall ved gamle høyrisikoanlegg og forsinkelser i arbeidet med å sikre disse, er altfor høy. Disse vurderingene fra de britiske sikkerhetsmyndigheter styrker i høy grad den norske bekymringen for utslipp fra Sellafield.
Jeg håper derfor at disse vurderingene får konsekvenser for britenes videre arbeid mht Sellafield-anlegget, og at de ikke lar økonomiske hensyn gå foran behovet for å redusere risikoen for alvorlige hendelser. Dette gjelder særlig risikoen for hendelser som kan berøre naboland.
Fra norsk side er vi mest bekymret over muligheten for større utslipp fra lagrene av høyradioaktivt, flytende avfall fra gjenvinningen av brukt atombrensel.
For å sette fokus på dette spørsmålet, ga jeg Statens strålevern i oppdrag å utrede konsekvensene for Norge av et større utslipp til luft fra disse avfallslagrene. Sammen med ”Lofoten mot Sellafield” og Bellona inviterte vi også representanter for britiske tilsynsmyndigheter, Sellafields nye eiere og den britiske ambassade til et møte i Oslo hvor jeg gjentok våre bekymringer og viste til Strålevernets kartlegging. Tidligere stortingsrepresentant Kvassheim deltok også på dette møtet, og det kan være liten tvil om at møtet ga de britiske representanter et klart inntrykk av at sikkerheten ved Sellafield-anlegget er et spørsmål som opptar brede lag av folket i Norge.
Som representanten Raja påpeker, viser Strålevernets rapport svært alvorlige konsekvenser for Norge av en ”worst case” ulykke i Sellafield. Rapporten er derfor gjort kjent for britene gjennom våre respektive ambassader, samtidig som det har vært tett dialog mellom de norske og britiske fagmyndigheter. Som jeg tidligere har fremholdt, vil en slik ulykke i første rekke ramme Storbritannia selv, og sikkerheten er derfor et spørsmål av overordnet nasjonal betydning for britene.
Men fordi konsekvensene for Norge vil kunne bli så alvorlige, og de mange uhell ved Sellafield-anlegget indikerer at sikkerhetstiltakene ikke er gode nok, ser regjeringen det som en viktig oppgave å ta opp sikkerheten ved Sellafield og mulige konsekvenser for Norge i våre bilaterale møter. Vi tar også saken opp med våre britiske kollegaer i tilknytning til internasjonale møter, men jeg finner det ikke naturlig å sette opp en liste over disse kontakter slik representanten Raja ber om.
Uttalelsene fra de britiske tilsynsmyndigheter er så foruroligende at jeg nå på nytt vil ta Sellafield-saken opp med min britiske kollega. Mitt hovedbudskap er at myndighetene nå må skjære gjennom og prioritere rask og effektiv risikoreduksjon. Jeg har også bedt Statens strålevern om å følge opp saken overfor de britiske fagmyndigheter for å fremskaffe ytterligere informasjon og vurderinger.