Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:71 (2009-2010)
Innlevert: 19.10.2009
Sendt: 19.10.2009
Rette vedkommende: Barne- og likestillingsministeren
Besvart: 26.10.2009 av barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): I en sak om barnebidrag har NAV satt til side et forlik, der begge foreldre frafaller krav om bidrag. Dette har fått store konsekvenser for den ene av foreldrene. Bidragsyter har følt seg trygg på forliket som ble inngått og som ifølge tingretten har samme rettsvirkning som en rettskraftig dom.
Kan NAV sette til side et slikt forlik med begrunnelse i Barneloven?

Begrunnelse

Saken det dreier seg om ble behandlet i Tingretten. Foreldrene inngikk forlik der det i undertegnet forlik bl.a. er nedfelt at begge foreldre frafaller krav på barnebidrag, siden de begge har daglig omsorgsansvar for hver sine felles barn. I rettsboken står følgende:

"Retten opplyste at et forlik har samme rettsvirkning som en rettskraftig dom."

En av partene satte likevel i etterkant frem krav om bidrag. Dette ble behandlet i NAV, som gir denne parten medhold. Bidrag ble beregnet og den som nå skal gi bidrag får brev om vedtaket fra NAV, hvor det bla står at "Vedtaket er gjort etter barneloven paragraf 71 og paragrafene i tilhørende forskrift."
Gebyr må også betales på kr 860,00.
Saken ankes til NAV. Det blir avslag også her, der det heter at NAV har med hjemmel i barnelovens § 75 adgang til å gå utenfor partenes påstander.
Når det gjelder bidragspliktiges påstand at bidragsmottaker ikke kan kreve underholdsbidrag for barna iflg. rettsforlik av...(dato), vises det til paragraf 67, 1 ledd, 3 punktum, som sier følgende:
"Der ein eller begge foreldra ikkje bur saman med barnet, skal vedkomande betale faste pengetilskot når dei forsømer fostringsplikta si etter §66.
Ingen kan gje avkall på den retten barnet har etter dette stykket."
Det står også at "Foreldrene fra 2003 har full avtalefrihet mht størrelsen på bidraget, se §70 første ledd. De kan likevel ikke avtale at bidraget skal falle bort. De kan heller ikke avtale at det skal betales et engangsbidrag istedenfor et løpende bidrag. jf. uttrykket "faste pengetilskot" i § 67 første ledd."
Tingretten sier at rettsforliket har samme rettsvirkning som en rettskraftig dom. NAV-kontoret har en annen tolking av loven, og altså satt dette til side. At NAV og tingretten har ulik oppfatning, og at NAV kan sette til side tingrettens konklusjon i et slikt tilfelle, virker svært oppsiktsvekkende.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Forsørgelsesplikten som påhviler foreldre er nedfelt i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven). Begge foreldre skal bidra til forsørgingen og utdanningen etter deres økonomiske evne. Foreldre har forsørgingsplikt for barna sine uavhengig av om de bor sammen med dem eller ikke. Den som ikke bor sammen med barna, oppfyller forsørgingsplikten ved å betale faste pengetilskudd til barna. Materielt sett tilkommer barnebidraget barnet, og det er barnet som ”eier” pengene, som vanligvis disponeres av den barnet bor fast sammen med. Det er fastslått i barneloven § 67 første ledd siste punktum at ingen kan gi avkall på den retten barnet har til forsørgelse, eller barnets rett til å få fastsatt et løpende barnebidrag. Dette innebærer at det heller ikke er adgang til å avtale et engangsbidrag i stedet for et løpende bidrag, og et betalt engangsbeløp vil bli betraktet som forskudd på (månedlig) bidrag.

Barnebidrag er et privatrettslig anliggende, med full avtalefrihet for foreldrene, jf. barneloven 70 første ledd. Foreldrene kan selv bli enige om barnebidragets størrelse og betalingsmåte. Dersom de ikke blir enige, kan hver av dem be det offentlige ved Arbeids- og velferdsetaten fastsette barnebidraget, jf. barneloven § 70 andre ledd første punktum. Dette gjelder også i der en av foreldrene ønsker en ny vurdering av størrelsen på et allerede fastsatt barnebidrag som følge av for eksempel inntektsendringer. Dette betyr at NAV i henhold til gjeldende rett har kompetanse til å foreta en ny vurdering av et allerede fastsatt barnebidrag når en av foreldrene ber om det, uavhengig av om barnebidraget tidligere er fastsatt ved privat avtale, forlik eller dom.