Skriftlig spørsmål fra Jan-Henrik Fredriksen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:77 (2009-2010)
Innlevert: 20.10.2009
Sendt: 21.10.2009
Rette vedkommende: Justisministeren
Besvart på vegne av: Justisministeren
Besvart: 30.10.2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Jan-Henrik Fredriksen (FrP)

Spørsmål

Jan-Henrik Fredriksen (FrP): Person NN opplyser at skader som er skjedd med alvorlige nakkeskader i Norge har en tilbakevirkende kraft fra 2001 for oppreisning for ulykker med grov uaktsomhet. Jeg vil her henvise til krav fra EFTA i fjor om at regjeringen har forsømt seg og skal betale oppreisning for ulykker med grov uaktsomhet.
Er det riktig at Regjeringen har innført ordninger med tilbakevirkende kraft som kun går tilbake til 2001 for å hindre oppreisning ovenfor personer som er blitt påført nakkeskader etter ulykker med grov uaktsomhet?

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Spørsmålet er stilet til Helse- og omsorgsministeren. Justisdepartementet har ansvaret for bilansvarsloven samt oppfølgingen av krav etter EFTA-domstolens rådgivende uttalelse 20. juni 2008 (Nguyen). Derfor er det jeg som besvarer dette spørsmålet.

Først og fremst vil jeg bemerke at det ikke skilles mellom nakkeskader og andre personskader når det gjelder oppreisningserstatning. Dersom vilkårene for oppreisningserstatning er oppfylt har man krav på erstatning uavhengig av skadens art.

Frem til den norske bilansvarsloven ble endret med virkning fra 1. juli 2009, falt oppreisningserstatning utenfor den obligatoriske forsikringsordningen etter loven. Man anså dette for å være et personlig ansvar for skadevolderen. I EFTA-domstolens rådgivende uttalelse 20. juni 2008 (Nguyen) ble det imidlertid lagt til grunn at den norske bilansvarslovens unntak for oppreisningserstatning var i strid med EUs motorvognforsikringsdirektiver. Som kjent er bilansvarsloven endret slik at oppreisningserstatning nå omfattes av den obligatoriske forsikringsordningen, jf. Ot.prp. nr. 28 (2008–2009) og Innst. O. nr. 60 (2008–2009). Lovendringen trådte i kraft 01.07.2009. Det ansvar staten måtte ha for utbetaling av oppreisningserstatning, er således et erstatningsansvar for eventuelle tap skadelidte har lidt som følge av den uriktige gjennomføringen av EUs motorvognforsikringsdirektiver.

Et av vilkårene for at staten skal være ansvarlig for utbetaling av oppreisning, er at det foreligger erstatningsrettslig ansvarsgrunnlag. Dette vil bare være tilfelle dersom bruddet på EØS-retten er tilstrekkelig kvalifisert. Jeg mener at dette vilkåret ikke var oppfylt før EF-domstolens avgjørelse 14. september 2000 (Ferreira). I denne avgjørelsen ble det slått fast at dersom skadelidte har rett til erstatning etter nasjonale erstatningsregler, skal dette ansvaret dekkes av forsikring. I Nguyen-saken synes EFTA-domstolen å legge til grunn at det først var etter EF-domstolens avgjørelse i Ferreira-saken at det kunne være erstatningsbetingende for staten å opprettholde unntaket for oppreisning. Videre vil erstatningsrettslig ansvarsgrunnlag etter EØS-rettslige prinsipper ikke inntre før noen tid etter en slik avgjørelse. På bakgrunn av disse synspunktene mener jeg at staten ikke er erstatningsansvarlig for skadetilfeller inntruffet før 1. januar 2001. Dette innebærer at staten ikke plikter å utbetale erstatning for manglende utbetalt oppreisningserstatning i disse tilfellene.