Skriftlig spørsmål fra Pål Morten Borgli (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:88 (2009-2010)
Innlevert: 21.10.2009
Sendt: 22.10.2009
Besvart: 28.10.2009 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Pål Morten Borgli (FrP)

Spørsmål

Pål Morten Borgli (FrP): Det er for tiden en grundig debatt i Rogaland om bosettingsmønstre og valg av transportløsninger for Nord-Jæren området. For å endre folks reisevaner og da spesielt arbeidsreisende planlegges det nye virkemidler. Vi opplever stadig at "pisk" blir benyttet på de som bruker bil, og at det i liten grad benyttes belønning som virkemiddel på alternative løsninger.
Vil statsråden fortsette å bruke pisk som det fremste virkemiddelet for å endre folks reisevaner?

Begrunnelse

Det virker som om noen sentrale politikere lokalt og regionalt i Rogaland ser på bybane som eneste riktige løsningen for å oppnå mål om økt fremkommelighet, reduksjon i trafikkorking og reduksjon i miljøfarlig utslipp. En satsning på bybane kan være riktig en gang i fremtiden men vil på kortere sikt og med dagens ressursinnsats legge beslag på nesten alle investeringsmidlene i Rogaland i flere år, og det er enda ikke avklart hvordan en eventuell drift av bybane skal løses. Det er etter min mening en fare for at man velger det mest politisk korrekte fremfor det mest fornuftige alternativet når transportløsningene for Nord-Jæren skal velges. I flere europeiske byer og regioner som har gode kollektive transportsystemer virker det som om alle transportmidler er en del av plangrunnlaget, og at fremkommelighet og reisekostnader også er viktige faktorer. Det er heller ikke en praksis i europeiske suksessområder at man skattlegger privatbilbruk for å finansiere kollektive løsninger slik som det legges opp til på Nord-Jæren. Vi må erkjenne at Nord-Jæren er avhengig av både gode kollektive løsninger i de mest tettbygde områdene samtidig som man satser på sikre og gode veier for bilbruk.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet på Jæren ble sluttført nå i oktober 2009, og Statens vegvesen vil i løpet av kort tid oversende utredningen til Samferdselsdepartementet. Denne KVU-en skal legge grunnlag for videre arbeid med en tiltakspakke som svarer på areal- og transportutfordringer på Jæren, og skal legges til grunn for arbeidet med Jærenpakke 2 og annen regional og lokal planlegging på Jæren. Det er derfor for tidlig for meg allerede nå å konkludere med hvilke virkemidler fra statens side som konkret skal tas i bruk for å møte areal- og transportutfordringene.

Bakgrunnen for planarbeidet var bl.a. et ønske om å gjennomføre tiltak for å forbedre kollektivtilbudet i byområdet. Arbeidet med KVU-en startet høsten 2007. Utredningsarbeidet har vært ledet av Rogaland fylkeskommune og en styringsgruppe med deltakere fra Jernbaneverket, Statens vegvesen, Stavanger, Sandnes og Sola kommuner samt Rogaland fylkeskommune.

I KVU-en er det vurdert 5 forskjellige konsepter for utviklingen av transportsystemet på Jæren:

- Konsept 0, videreføring av dagens situasjon uten tiltak, er referanse for sammenligning av konseptene.

- Konsept 1 Systemoptimalisering

- Konsept 2 Bilkonseptet

- Konsept 3A Busway

- Konsept 3B Kombibane

- Konsept 3C Bybane

Det er kun de tre kollektivkonseptene som vurderes å fylle de grunnleggende og viktigste kravene til det framtidige transportsystemet. På grunnlag av en samlet vurdering av kravoppfyllelse og økonomi anbefaler flertallet i styringsgruppen bestående av representanter fra Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune, Sandnes kommune, Sola kommune og Jernbaneverket konsept 3C, bybanekonseptet, for videre planlegging av transportsystemet på Jæren. Statens vegvesens representanter mener at forskjellen mellom de to kollektivkonseptene 3A og 3C ikke er så stor at en på grunnlag av kravevalueringene kan trekke entydig konklusjon om valg mellom disse to konseptene.

Statens vegvesen skal forestå ekstern høring av KVU-en, mens Samferdselsdepartementet har ansvar for ekstern kvalitetssikring i tidlig fase (KS1) og behandling i Regjeringen.

Det er stort lokalt engasjement i saken og behov for tett kontakt med lokale myndigheter i forkant av behandling av KS1 for transportsystemet på Jæren i Regjeringen. Videre er det viktig å ha ansvarsforholdet mellom statlige, regionale og lokale myndigheter klart for seg når vi diskuterer dette temaet. Jernbanen er et statlig ansvar, mens øvrig kollektivtransport er fylkeskommunene sitt ansvar. Innføring av restriktive tiltak som for eksempel bompenger, lokal drivstoffavgift eller vegprising må vedtas i Stortinget men forutsetter initiativ og vedtak fra lokale og regionale myndigheter.

Generelt vil jeg si at det må gjennomføres to typer tiltak for å oppnå bedre miljø i byene våre: vi må gjøre det mer attraktivt å bruke miljøvennlige transportformer og vi må stimulere til bruk av tiltak som begrenser personbilbruken. En rekke eksempler, bl.a. i Stockholm, viser at bruk av restriktive tiltak gir gode resultater. Evalueringen av ordningen med trengselsskatt kombinert med forbedret kollektivtilbud i Stockholm viste blant annet at tiltakene ga store, raske og kostnadseffektive resultater sammenliknet med andre typer tiltak. Biltrafikken over betalingssnittet ble redusert med 22 pst, framkommeligheten økte og reisetidene ble redusert i store deler av byen. Den omfattende opprustningen av kollektivtransporten kom på plass først, men medførte ingen endringer i reisemønsteret før avgiften på bilkjøring ble innført.

Jeg er opptatt av at vi skal utvikle bedre kollektivtransport og legge bedre til rette for arbeidssykling. I 2010 vil for eksempel staten bidra til lokal togtrafikk på Jæren med om lag 80 mill. kr. gjennom kjøp av tjenester fra NSB. I tillegg ønsker Samferdselsdepartementet gjennom Belønningsordningen for bedre kollektivtilbud og mindre bilbruk å gi lokale myndigheter økonomiske insentiver til å øke kollektivtilbudet på bekostning av bilbruk. I 2009 mottok Rogaland fylkeskommune 22,3 mill. kroner fra belønningsordningen til bruk i Stavangerområdet. De byområdene som tar helhetlige grep for å få til en vesentlig endring i transportmiddelfordelingen ønsker staten å inngå flerårige avtaler med.