Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:89 (2009-2010)
Innlevert: 21.10.2009
Sendt: 22.10.2009
Besvart: 29.10.2009 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Mette Hanekamhaug (FrP)

Spørsmål

Mette Hanekamhaug (FrP): Denne uken opplevde vi et tilfelle på Brattvåg ungdomsskole i Haram kommune hvor en 15-årig elev gikk til fysisk angrep på læreren i et klasserom foran skrekkslagne elever. Problemer med uro, bråk og i noen tilfeller vold er økende i den norske skolen. Disse elevene trenger ekstra oppfølging og et forsterket tilbud, samtidig som at de øvrige elevene i klassen skal skjermes for forstyrrelser på egen læring.
Hva vil statsråden foreta seg for å løse problemet?

Begrunnelse

Norsk skole er preget av bråk og uro. Internasjonale undersøkelser kan tyde på at det foreligger en sammenheng mellom uro i klasserommet og dårlige læringsresultater. Derfor mener FrP at det er nødvendig å ha et sterkere fokus på å gi elevene bedre vilkår for læring blant annet gjennom bedre arbeidsmiljø. Pisa-undersøkelsen fra 2003 er det læringsmiljøet i matematikkundervisningen som blir undersøkt, men funnene der kan sies å gi en pekepinn på hvordan situasjonen er i norske klasserom generelt. Lærerne ble bedt om å svare på om ulike typer faktorer er et hinder for læring, hvorav 74 prosent av lærerne svarer bekreftende på at forstyrrelse av elevene i undervisningen er et hinder for læring. FrP er av den oppfatning at man må gjøre noe med uro, bråk, atferdsproblemer og disiplinproblemer i den norske skolen for å heve kvaliteten opp til høyt internasjonalt nivå. Det pekes i St.meld. nr. 30 (2003-2004) på at 15 prosent av den samlede elevmassen har atferdsvansker, mens tre prosent har alvorlige atferdsvansker. I denne stortingsmeldingen pekes det også på at 50 prosent av elevene som mottar spesialundervisning, er definert som elever med atferdsvansker. Dette tilsier at skal man løse atferdsproblemene, må tiltak rettes inn mot elever med atferdsvansker, som har spesielle behov.
I Finland benytter de seg av det som kalles "Multi diciplinary teams" som er satt sammen av andre yrkes- og faggrupper enn bare lærere. Disse kan være politi, sosionomer, psykologer eller annet helsepersonell som i større grad kan være med og se helheten i en eller flere elevers atferdsproblemer med sikte på å løse disse problemene. Her identifiserer læreren den enkeltes utfordring, og arbeider selv med eleven enkeltvis eller i grupper for å rette på problemet i et spesielt fag. De har samtidig fokusert på og at noen lærere har tatt et år ekstra utdanning innenfor ulike læreproblemer og spesialundervisning. Finland blir elever med spesielle behov på denne måten raskt hentet ut av klassen og får tilpasset undervisning av spesialpedagoger med målsetting om at de etter kort tid kan integreres i den vanlige undervisningen igjen.
Mange elever har så kompliserte og sammensatte problemer at det er vanskelig å gi dem den oppmerksomheten de bør få. I den norske enhetsskolen, hvor det er et mål at alle elevene skal få den samme opplæringen og man ikke bruker spesialskoler/forsterkede skoler for elever med spesielle behov eller atferdsproblemer, kan elever med spesielle behov bli spesielt utfordrende og føre til økt uro i klasserommet og dermed et dårlig klassemiljø. Opprettelse av et slikt forsterket tilbud er både for å ivareta de øvrige elevene i klassen som opplever at deres undervisning og læring blir forstyrret av enkeltelever, og for å sørge for at eleven det gjelder får et godt, tilpasset tilbud. FrP er av den oppfatning at målsettingen om å integrere alle i vanlig undervisning har vært mislykket. Når enkeltelever hindrer læringsmiljøet for en hel klasse, er dette et problem som må tas alvorlig.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Hendelsen der en elev gikk til angrep på en lærer i forrige uke er svært alvorlig. Det er viktig å presisere at dersom en elev eller en lærer blir utsatt for alvorlig vold eller trusler om vold i skoletiden, vil dette kunne være en sak for politimyndighetene. Slike saker skal følges opp etter vanlige strafferettslige regler. I tillegg er det en refselsessak etter skolenes ordensreglement. Kommunene kan fastsette i ordensreglementet at alvorlige brudd på reglementet kan føre til bortvisning i opptil tre dager. Vold mot lærere og elever er typiske eksempler på slike brudd. Før det blir gjort vedtak om bortvisning skal andre hjelpetiltak og refsingstiltak ha blitt vurdert.

Voldsutøvelse i skolen er ikke representativt for den norske skolen. Forekomst av bråk og uro i skolemiljøet er imidlertid noe skolene til en hver tid må arbeide for å forebygge. Opplæringsloven § 9a-1 slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Alle skoler er pålagt å arbeide aktivt og systematisk for å fremme et godt, trygt og inkluderende skolemiljø for elevene.

Det er bred enighet om at god forebygging av problemadferd starter i det generelle arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet i en inkluderende skole. Regjeringen arbeider kontinuerlig med å legge til rette for godt læringsmiljø i skolen. Programmene PALS og LP-modellen er skoleomfattende programmer som legger vekt på forebygging og mestring av problemadferd for slik å styrke elevenes skolefaglige og sosiale ferdigheter. Gjennom Utdanningsdirektoratet gis det støtte til implementering av programmer med dokumentert effekt som skolene kan velge å benytte seg av.

Tydelig klasseledelse bidrar til gode forhold mellom elever og lærere der elevene opplever å bli tatt på alvor, og læreren blir møtt med respekt. Derfor har regjeringen i St. meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren – rollen og utdanningen foreslått et nytt og utvidet obligatorisk fag som skal hete pedagogikk og elevkunnskap. Faget skal danne et felles grunnlag for utøvelsen av lærerrollen. Verdien av godt lederskap og fokus på å skape bedre læringsresultater for den enkelte elev vil være sentrale deler av dette faget. Den nye rammeplanen for lærerutdanningen skal foreligge til studiestart høsten 2010.

Når det gjelder årsakene til at enkelte elever utøver ulike former for problemadferd er disse komplekse. Konsekvent grensesetting er en nøkkel for å skape et godt læringsmiljø preget av ro, orden og respekt. For å følge opp dette er det viktig at skolene har et ordensreglement som er klart og tydelig med hensyn til hva som er akseptabel oppførsel i skolesamfunnet, og er tydelige på hvilke konsekvenser uakseptabel oppførsel får. Mangel på klarhet, forutsigbarhet og konsistens i skolens bruk av regler kan føre til økt problematferd. Blant annet må regelverket knyttet til bortvisning åpne for muligheten til å vise bort elever når det er nødvendig. For å legge til rette for en god, situasjonstilpasset og myndig klasseledelse har departementet foreslått å endre opplæringsloven slik at faglærere kan få myndighet til vise bort elever fra undervisningen for opptil en dag. Elever som fremviser alvorlig grad av problemadferd må gis tilbud om oppfølging og hjelp. Skolen må bidra til å fange opp disse elevene og i samarbeid med det aktuelle tjenesteapparatet hjelpe disse. Enkelte særskilte tiltak finnes for elever med blant annet problematferd. Det er imidlertid ikke gitt at oppfølging av alle elever med slik problematikk bør skje i egne institusjoner.