Begrunnelse

Norsk skole er preget av bråk og uro. Internasjonale undersøkelser kan tyde på at det foreligger en sammenheng mellom uro i klasserommet og dårlige læringsresultater. Derfor mener FrP at det er nødvendig å ha et sterkere fokus på å gi elevene bedre vilkår for læring blant annet gjennom bedre arbeidsmiljø. Pisa-undersøkelsen fra 2003 er det læringsmiljøet i matematikkundervisningen som blir undersøkt, men funnene der kan sies å gi en pekepinn på hvordan situasjonen er i norske klasserom generelt. Lærerne ble bedt om å svare på om ulike typer faktorer er et hinder for læring, hvorav 74 prosent av lærerne svarer bekreftende på at forstyrrelse av elevene i undervisningen er et hinder for læring. FrP er av den oppfatning at man må gjøre noe med uro, bråk, atferdsproblemer og disiplinproblemer i den norske skolen for å heve kvaliteten opp til høyt internasjonalt nivå. Det pekes i St.meld. nr. 30 (2003-2004) på at 15 prosent av den samlede elevmassen har atferdsvansker, mens tre prosent har alvorlige atferdsvansker. I denne stortingsmeldingen pekes det også på at 50 prosent av elevene som mottar spesialundervisning, er definert som elever med atferdsvansker. Dette tilsier at skal man løse atferdsproblemene, må tiltak rettes inn mot elever med atferdsvansker, som har spesielle behov.
I Finland benytter de seg av det som kalles "Multi diciplinary teams" som er satt sammen av andre yrkes- og faggrupper enn bare lærere. Disse kan være politi, sosionomer, psykologer eller annet helsepersonell som i større grad kan være med og se helheten i en eller flere elevers atferdsproblemer med sikte på å løse disse problemene. Her identifiserer læreren den enkeltes utfordring, og arbeider selv med eleven enkeltvis eller i grupper for å rette på problemet i et spesielt fag. De har samtidig fokusert på og at noen lærere har tatt et år ekstra utdanning innenfor ulike læreproblemer og spesialundervisning. Finland blir elever med spesielle behov på denne måten raskt hentet ut av klassen og får tilpasset undervisning av spesialpedagoger med målsetting om at de etter kort tid kan integreres i den vanlige undervisningen igjen.
Mange elever har så kompliserte og sammensatte problemer at det er vanskelig å gi dem den oppmerksomheten de bør få. I den norske enhetsskolen, hvor det er et mål at alle elevene skal få den samme opplæringen og man ikke bruker spesialskoler/forsterkede skoler for elever med spesielle behov eller atferdsproblemer, kan elever med spesielle behov bli spesielt utfordrende og føre til økt uro i klasserommet og dermed et dårlig klassemiljø. Opprettelse av et slikt forsterket tilbud er både for å ivareta de øvrige elevene i klassen som opplever at deres undervisning og læring blir forstyrret av enkeltelever, og for å sørge for at eleven det gjelder får et godt, tilpasset tilbud. FrP er av den oppfatning at målsettingen om å integrere alle i vanlig undervisning har vært mislykket. Når enkeltelever hindrer læringsmiljøet for en hel klasse, er dette et problem som må tas alvorlig.