Skriftlig spørsmål fra Anders B. Werp (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:119 (2009-2010)
Innlevert: 28.10.2009
Sendt: 29.10.2009
Besvart: 16.11.2009 av justisminister Knut Storberget

Anders B. Werp (H)

Spørsmål

Anders B. Werp (H): Hvilke juridiske vurderinger knyttet til gjeldende lovverk ligger til grunn for Justisdepartementets avvisende holdning til å samarbeide med "Ettersøkt"?

Begrunnelse

"Ettersøkt" er nettbasert register hvor stjålne eiendeler kan registreres. Nettstedet drives på ideell basis. Erfaringene siden oppstarten er gode. Som et ledd i å forebygge kriminalitet og å øke oppklaringsprosenten er en bred tilnærming nødvendig. Særlig innen vinningskriminalitet er flere aktører aktive når det gjelder forebygging, for eksempel forsikringsselskap. "Ettersøkt" føyer seg inn i denne rekken av aktører som tar et samfunnsansvar i kampen mot kriminalitet. Men dessverre er nå utvekslingen av aktuell informasjon fra politiet stanset. Statsråden besvarte skriftlig spørsmål fra representanten André Oktay Dahl den 14.09.09, hvor det henvises til at dagens rettslige utgangspunkt er at utlevering av opplysninger fra politiets registre til bruk utenfor rettskjeden som en hovedregel er forbudt, jf. lov om strafferegistrering med forskrift.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: La meg innledningsvis presisere at Justisdepartementet ikke på noe tidspunkt har inntatt en avvisende holdning til ”Ettersøkt”. Dette initiativ er imidlertid bare ett av flere tiltak der private aktører ønsker tilgang til opplysninger fra politiets registre, noe som selvsagt reiser en rekke krevende spørsmål.

Politidirektoratet har utredet spørsmålet om utlevering av opplysninger fra politiets registre på bakgrunn av at en rekke private aktører av ulike grunner ønsket regelmessig oversendelse av slike opplysninger.

Det rettslige utgangspunkt er at det foreligger taushetsplikt for opplysninger i politiets registre, jf. § 8 i strafferegistreringsloven av 1971. § 16 annet ledd i forskrift om strafferegistrering fra 1974, som gir adgang til å utlevere registeropplysninger til private parter når formålet er etterforskning og oppklaring av lovbrudd. Politidirektoratets tolkning av bestemmelsen, som Justisdepartementet har sluttet seg til, tilsier blant annet at man forutsetter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, slik at bestemmelsen ikke hjemler samtykke til en løpende utlevering av visse opplysningskategorier til bestemte private aktører.

Jeg har tidligere uttalt at dagens regel er for kategorisk, og vist til at man i forslaget til ny politiregisterlov (Ot.prp.nr.108 (2008-2009))åpner for en generell større adgang til utlevering. I forslaget til ny lov må spørsmålet vurderes etter reglene i § 34 om unntak fra taushetsplikten som gjør at allmennheten kan gis opplysninger fra en straffesak.

I den grad Stortinget slutter seg til det nye lovforslaget, vil det trolig i fremtiden i større grad være mulig for enkeltpersoner å bidra til forebygging og oppklaring av lovbrudd ved initiativ og tiltak der opplysninger hentes fra politiets registre.