Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:122 (2009-2010)
Innlevert: 29.10.2009
Sendt: 29.10.2009
Besvart: 06.11.2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): Styret i Helse Nord har bestemt å avvikle det psykiatriske tilbudet som er blitt gitt ved Røsvik bo- og behandlingssenter i Nordland. Dette senteret har vært og er kjent for god kvalitet på det tilbudet som er gitt. Likevel velger styret i Helse Nord nå å avvikle tilbudet.
Er statsråden enig med styret i at man ikke lenger trenger dette tilbudet eller vil statsråden ta initiativ til å gripe og endre styrets beslutning?

Begrunnelse

Brukerne av tilbudet ved Røsvik bo- og behandlingssenter er skuffet over beslutningen fra Helse Nords styre. Likeledes går jeg ut fra at dette vil ramme en liten kommune som Sørfold også på andre måter. Det som likevel er det viktigste, etter mitt skjønn, er at psykiatrien ikke akkurat renner over av tilbud. Tvert i mot er det vel heller slik at det svært ofte stilles spørsmål ved mye av det tilbudet som gis. Da er det uforståelig at man legger ned et tilbud som har hjulpet mange. Jeg håper derfor statsråden kan se på denne saken og se om vedtaket i styret vil tjene psykiatriens omdømme.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg har på bakgrunn av dette spørsmålet bedt Helse Nord RHF om å redegjøre for bakgrunnen for å avvikle spesialisthelsetilbudet innen psykisk helse ved Røsvik bo- og behandlingssenter. Jeg siterer følgende svar derfra:

”Faglige grunner:
- Vanskelig å drive et forsvarlig tilbud om spesialisthelsetjeneste ved RBB. Det har over tid vist seg vanskelig å drive et faglig fullt ut forsvarlig og aktivt behandlingstilbud ved RBB med de krav som stilles til en spesialisthelsetjeneste. Dette siden virksomheten kun har besøk av psykiater bare hver 14. dag og ellers ingen behandlerstab. Senteret har hatt dispensasjon for tvungent psykisk helsevern siden forskrift om godkjenning for dette kom i 2000, men uten anledning til å ta inn nye pasienter for tvungent vern. En del av virksomheten har et innhold som er kommunehelsetjenestens ansvar.
- Unødvendig høyt forbruk av senger. Salten har en betydelig høyere sengekapasitet innenfor dette området enn andre områder i Helse Nord. Sammenlignet med Tromsø og omegn, som er mest sammenlignbar med Salten, har en i Salten i overkant av 20 senger mer. Antall senger per 1000 innbygger over 18 år i Salten er 0,93 seng per 1000 innbygger mens Tromsø og omegn har 0,55 senger per 1000 innbygger. Ser man på liggedøgn har DPS Salten et betydelig høyere antall liggedøgn per innbygger over 18 år enn det DPS Tromsø og omegn har. Salten har 319 liggedøgn per 1000 innbygger over 18 år, mens Tromsø og omegn har 190.
- Behov for lavterskeltilbud og ambulante team. Salten DPS har lenge hatt behov for en lavterskel døgnavdeling, styrking av den polikliniske virksomheten og opprettelse av ambulant akutteam. Dette bør være lokalisert i Bodø. En innsparing i drift gjennom nedleggelse av RBB gir mulighet for å åpne nye tilbud til en større pasientgruppe. Det foreslås avsatt 5,5 mill kr til poliklinisk/ambulant virksomhet som et kompenserende tiltak i forbindelse med nedleggelsen.”

Helse Nord RHF opplyser videre at omleggingen også er et uttrykk for en nødvendig økonomisk prioritering, og at man ved en driftsendring åpner opp for en omfordeling som bedrer tilbudet for flere pasienter.
I redegjørelsen fra Helse Nord RHF går det fram at en andel av den nåværende målgruppen for Røsvik bo- og behandlingssenter som mister sitt tilbud, vil få nye tilbud i kommunal regi, og at det vil bli tatt kontakt med helsetjenesten i de aktuelle kommunene for å planlegge tilbudet framover. For noen pasienter vil det ifølge Helse Nord RHF være aktuelt å motta spesialisthelsetjenestetilbud, blant annet ved Salten distriktspsykiatriske senter i Bodø. Helse Nord har forsikret meg om at ingen vil bli skrevet ut fra Røsvik bo og behandlingssenter uten at det foreligger et adekvat tilbud i regi av enten kommune eller helseforetak.
Det er i oppdragsdokumentet for 2009 stilt krav til de regionale helseforetakene om å gjennomføre omstillingen av psykisk helsevern, slik at sykehusfunksjonene blir mer spisset og de distriktspsykiatriske sentrene (DPS)blir i stand til å gjennomføre de oppgavene som forventes i henhold til Helsedirektoratets veileder for distriktspsykiatriske sentre. Videre er det i oppdragsdokumentet stilt krav om at ressursfordelingen mellom sykehusavdelingene og DPSene må tilpasses lokale forhold i befolkningens behov, i tillegg til at samhandling mellom DPS og det kommunale tilbudet må styrkes.
Når det gjelder konsekvensene for de ansatte opplyser Helse Nord som følger:

”Nedleggelse av driften berører 28,85 årsverk med til sammen ca 40 ansatte i faste stillinger, vikariater og ekstravaktavtaler. Vikariatene opphører i inneværende år, og lokal ledelse informerer disse om planlagt driftsnedleggelse.
Nordlandssykehuset vil så langt som det er mulig tilby omplassering til sykehusets øvrige enheter, fortrinnsvis i Bodø. De ansatte som vil bli berørt av oppsigelser vil inneha en fortrinnsrett til ledige, passende stillinger iht Arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Gjennom kartleggingssamtalene er det kjent at inntil 20 av de fast ansatte i utgangspunktet kan tenke seg å pendle til Bodø. De resterende ønsker ikke, av ulike grunner, en slik løsning. Fra sykehusets side arbeides det framover med å vurdere mulige løsninger til de som er interesserte i fortsatt jobb i sykehuset. Også ift de som i første omgang vil kunne bli sagt opp, men som er interessert i å fortsette i sykehuset”.

Jeg forutsetter at omstillingsprosessen i Helse Nord RHF fra institusjonsbasert langtidsbehandling til mer utadrettede, moderne behandlingsformer innebærer en god bruk av ressursene til beste for mennesker med psykiske lidelser, og at forholdet til de ansatte som berøres håndteres på en korrekt og god måte.