Skriftlig spørsmål fra Kent Gudmundsen (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:127 (2009-2010)
Innlevert: 30.10.2009
Sendt: 02.11.2009
Besvart: 10.11.2009 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Kent Gudmundsen (H)

Spørsmål

Kent Gudmundsen (H): Privatskoleloven slår fast i §6-1: ”Godkjende skolar får statstilskot til godkjend opplæring med 85 prosent av eit tilskotsgrunnlag per elev.(...)".
Hva vil statsråden gjøre for å sikre solidarisk likebehandling og incentiver mot frafall mellom elever i offentlige og godkjente privatskoler med tilskudd, når det kommer til økonomiforskriftens regelverk for telling av elever og betydningen av 20-dagers fravær for størrelsen på støtte?

Begrunnelse

De godkjente privatskolene med tilskudd er underlagt en økonomiforskrift som blant annet berører regelverk for telling av elever og dermed støttegrunnlag.
En elev på godkjent privat videregående skole med støtte og med mer enn 20 dagers fravær over ett år som ikke er dokumentert med legeattest, eller ved annen lovlig fraværsgrunn, fører til reduksjon i tilskudd til gjeldende skole. Disse privatskolenes elevgrunnlag telles ved to datoer, henholdsvis ved start høstsemester og vårsemester. Problemstillingen for alle skoler i Norge er at mange elever har lærevansker eller andre utfordringer som fører til frafall. Tall fra SSB viser at erfaringsmessig 30 % av elevene ligger i denne faresonen hvert eneste år og er en skolepolitisk utfordring man tverrpolitisk er enig om å ta fatt på. Elever med fravær skyldes ofte utfordringer både i form av motivasjon og mulige problemer på hjemmefronten. For de omtalte privatskolene vil telledato ved semesterstart våren føre til halvert tilskudd for elever med 20 dager fravær. Når den nasjonale frafallsprosenten er så høy og sett i lys av at denne også speiler seg ved private skoler, vil reduksjon i tilskudd medføre en del problemstillinger.

- Den ene er at skolene som legger ned arbeid i å hjelpe de svake elevene med høyt fravær blir straffet skulle eleven likevel etter denne innsatsen få for høyt fravær. Til tross for at elevene fortsetter på skolen og de fleste av dem greier å fullføre, så mister skolene et halv års tilskudd. Forskriften fører til at skolene mister tilskuddet, men har fortsatt ansvaret for eleven.

- Det andre er at i en situasjon hvor disse skolene er presset økonomisk av et lavere offentlig tilskudd enn øvrig offentlig skole, øker 20-dagersregelen dette problemet for disse allerede utsatte elevene gjennom reduserte ressurser fra staten.

- Det tredje blir at telletidspunktet for godkjente privatskoler med tilskudd foregår både i starten av høst og vårsemesteret. Dette i motsetting til de fleste offentlige skoler som har sitt økonomiske utgangspunkt i høstsemesteret. Dette medfører en strengere praktisering overfor godkjente privatskoler enn øvrige videregående skoler drevet i offentlig regi og dermed egentlig en strengere og mindre solidarisk holdning til elever med særlige behov i private skoler.

Statens lånekasse for utdanning har også en 20 dagers regel. Imidlertid er denne per semester noe som gir 40 fraværsdager per år. Denne ulike praktiseringen av fraværsgrense fra staten er uheldig og sender ikke klare signaler for hva som er den prinsipielle holdning til fravær og støttegrunnlag. Det burde være formålstjenelig om økonomiforskriften for godkjente privatskoler som mottar støtte hadde samme grense for fraværsdager som regelverket for Statens lånekasse praktiserer ovenfor elevene.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Godkjente privatskoler etter privatskolelova § 2-1 mottar statstilskudd med 85 prosent av gjennomsnittlige driftsutgifter per elev i den offentlige skolen, jf. privatskolelova § 6-1. Departementet har gitt nærmere regler om dokumentasjon for elevtall og om rapportering av elevtall i økonomiforskrift til privatskolelova.

Grunnskoler skal rapportere det faktiske elevtallet per 1. oktober til Utdanningsdirektoratet. Videregående skoler skal rapportere det faktiske elevtallet per 1. oktober og per 1. april, jf. økonomiforskriften § 15. Videre følger det av bestemmelsen at en elev som har hatt fravær utover 20 dager ikke skal regnes for å ha fulgt opplæringen, og dermed ikke er tilskuddsberettiget.

Nærmere regler om fravær følger av økonomiforskriften § 13 sjette og syvende ledd. Det er viktig å være klar over at regelen om 20 dagers fravær kommer i tillegg til annet godkjent fravær som er definert i forskriften. Fravær som skyldes sykdom attestert av lege regnes ikke som fravær etter bestemmelsen. Videre regnes det ikke som fravær ved organisert eller selvstendig studiearbeid, deriblant skoleadministrative gjøremål etter avtale med faglærer eller daglig leder. Eleven kan i tillegg ha fravær avgrenset til i alt 14 skoledager i skoleåret ved arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte, fravær av helse- og velferdsgrunner og fravær ved religiøse høgtider for elever som er medlemmer av andre trossamfunn enn Den norske kirke.

Elever kan dermed ha inntil 34 fraværsdager uten at retten til statstilskudd bortfaller. Dette forutsetter at fraværet avgrenset til i alt 14 dager etter § 13 syvende ledd, kan dokumenteres av skolen.

Ved fravær utover 34 dager kan departementet (delegert til Utdanningsdirektoratet) etter søknad gi dispensasjon fra 20 dagers regelen. For å kunne gi slik dispensasjon må det foreligge ”særlege tilfelle”. Hva som skal regnes som ”særlege tilfelle” er en skjønnsvurdering og må vurderes konkret i hvert tilfelle.

I 2008 var det 32 skoler som søkte om slik dispensasjon for til sammen 158 elever. Utdanningsdirektoratet innvilget søknadene for totalt 94 elever. Tre klager ble oversendt Kunnskapsdepartementet, og omhandlet syv elever. Departementet omgjorde direktoratets vedtak for to elever og opprettholdt vedtakene for fem elever. Søknadene for 158 elever resulterte dermed i innvilgelse for 96 elever og avslag for 62 elever.

Representanten viser til at skoler som hjelper svake elever gjennom skoleåret blir straffet dersom elever har så høyt fravær at tilskuddet avkortes. I vurderingen av om det skal gis dispensasjon er det imidlertid et moment hva skolen har gjort for å få fraværet ned og få eleven gjennom skoleåret. Skolen har etter min mening en aktivitetsplikt ved høyt fravær og skolen må bruke ressurser på å få elevene til å møte på skolen, eventuelt oppmuntre til å framskaffe dokumentasjon for fravær. Dersom en elev har et høyt fravær kan skolen komme i en situasjon der den ikke har vurderingsgrunnlag for eleven, og eleven får da ikke fullført skoleåret. Dersom grensen for avkorting skulle utvides til 40 fraværsdager per skoleår, ville dette gi de private skolene mindre incentiver til å arbeide aktivt i samarbeid med eleven for å redusere risikoen for at eleven faller fra.

Representanten skriver videre at de private skolene får et lavere tilskudd enn offentlige skoler og at ulike telletidspunkter i offentlige og private skoler innebærer en strengere praktisering overfor private skoler enn offentlige skoler. Private skoler får et tilskudd per elev tilsvarende 85 pst. av et tilskuddsgrunnlag som er beregnet ut fra kostnadene i tilsvarende offentlige skoler slik de er rapportert i KOSTRA, jf. privatskoleloven § 6-1. De private skolene har i tillegg anledning til å kreve skolepenger tilsvarende inntil 15 pst. av tilskuddsgrunnlaget. Når det gjelder ulike telledatoer for private og offentlige skoler, har dette sammenheng med at de offentlige skolene ikke får direkte tilskudd fra staten. De offentlige skolene blir finansiert gjennom rammeoverføringene til kommuner og fylkeskommuner. Det er opp til kommunene og fylkeskommunene å finansiere skole innenfor sine rammer, samt å bestemme hvilken ressurstildelingsmodell som skal ligge til grunn for fordelingen av midler fra kommunen/fylkeskommunen til den enkelte skole. Det er derfor vanskelig å sammenligne krav forbundet med statstilskudd til private skoler med eventuelle kommunale krav i forbindelse med finansiering av offentlige skoler.

Representanten mener den ulike praktisering av fraværsgrense fra staten er uheldig, og viser til at utdanningsstøtte ikke avkortes før eleven har hatt 20 fraværsdager per semester, som gir 40 fraværsdager per skoleår. Representanten mener staten med dette ikke sender klare signaler om hva som er den prinsipielle holdningen til fravær og støttegrunnlag.

Jeg mener at vi er klare på våre prinsipielle holdninger om fravær. Vi ønsker minst mulig fravær og frafallet skal bekjempes. Dette jobbes det kontinuerlig med for å få redusert. I statsbudsjettet for 2010 foreslår regjeringen en satsing på 58 mill. kroner til økt fullføring i videregående opplæring med blant annet tiltak for å følge opp elever med svake resultater på kartleggingsprøver og utprøving av et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet. I den nye politiske plattformen Soria Moria II, har regjeringen som mål å intensivere arbeidet med å redusere frafallet i videregående skole i tråd med St. meld. nr 44 (2008-2009) Utdanningslinja.

Når det gjelder ulik fraværsgrense i regelverket til privatskoleloven og regelverket for utdanningsstøtte må vi se på de ulike hensyn bak reglene. Private skoler mottar tilskudd per elev som følger opplæringen. Det er med andre ord et vilkår at elevene må følge opplæringen for at skolen skal motta statstilskudd. Fraværsreglene i privatskoleloven angir en grense for når eleven i sammenheng med statstilskudd ikke regnes for å ha fulgt opplæringen. Statstilskuddet til skolen avkortes dersom denne grensen overskrides. Formålet med å legge til rette for private skoler er å gi elevene en mulighet til å velge en annen skole enn de offentlige. Dersom eleven ikke benytter denne muligheten, innebærer det at skolen mister tilskuddet, da staten ikke kan påta seg å finansiere tomme skoleplasser i de private skolene.

Når det gjelder utdanningsstøtte fra Statens lånekasse for utdanning har den som formål å medvirke til å fjerne ulikhet og fremme likestilling slik at utdanning kan skje uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn og økonomisk eller sosial situasjon. Videre er det viktig at utdanningen skjer under tilfredsstillende arbeidsforhold, slik at studiearbeidet kan bli effektivt og å sikre samfunnet tilgang på utdannet arbeidskraft. Avkorting i utdanningsstøtten vil ramme den enkelte elev direkte og mye hardere enn ved avkorting av statstilskuddet til skolen. Det er viktig å sikre at reglene for utdanningsstøtte er noe mer romslig med hensyn til fravær enn ved statstilskudd til skolene, nettopp for å sikre at elever som ikke er motiverte eller av andre årsaker har mye fravær ikke straffes ved å miste retten til utdanningsstøtte før skolene mister statstilskuddet.